Blendende skjønnhet og ren magi fra Blonde Redhead
Trioen Blonde Redhead, med utspring fra New York, sin konsert på Rockefeller 12. august tilfredstilte alle sansene med varme, omfavnende toner, estetisk. audiovisuell kraft og sjelden tilstedeværelse. Noen skjønnhetsflekker i form av lydproblemer i startfasen gikk over i musikalsk tryllestøv når den psykedeliske drømmepopen fikk virke til fulle og upåvirket. Anne Lise Frøkedal og Familien-medlem Olav Christer Rossebø var den mest perfekte lokale oppvarmer man kunne forestille seg.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
Blonde Redhead er, og har alltid vært, noe helt unikt i musikkverden, enten de har bedrevet kunstferdig støyrock, mystisk svevende bittersøt pop eller noe midt i mellom. Det bekreftet de nok en gang i Oslo den siste mandagen i skoleferien.
Innledningsvis på de fire første låtene får publikum en historieleksjon eller påminnelse over bandets nyere fordums storhet (den utpregede larmende initialfasen til bandet som har vært aktive siden første halvdel av nittitallet og det første fenomenale mørke, cineastisk og drømmende «Melodies of Certain Damaged Lemons» er ikke representert i kveldens settliste).
Aller først starter Kazu Makino på vokal, bass og keyboard, Amadeo Pace på gitar og tvillingbror Simone Pace på trommer med smått depressive «Falling Man» fra «Misery Is a Butterfly», med litt stopp for finjustering av lyd underveis.
If you start doubting me
Then I start to doubt myself
And never look through me
Cause I’ll keep close to myself
Tett fulgt av «23»s «Dr. Strangeluv» før de vender tilbake til det klassiske albumet fra 2004 med «Doll is Mine» og den spektakulært vakre psykedeliske popen i «Elephant Woman». «Snowman», der de kombinerer begge stemmene, åpenbarer storslagenheten og det vidunderlig vakre på trioens ferskeste utgivelse «Sit Down dor Dinner», et album som sakte, men sikkert kryper under huden på deg ved gjentatt spilling, og som er i fokus resten av grunnsettet variert med utvalgte låter fra «23».
Kjærlighetsforholdet til musikken til New York-trioen startet for alvor da bandet slapp albumet «Fake Can Be Just As Good» på elskede Touch and Go Records i 1997. Det selvtitulerte albumet fra 1995 hadde forsiktig pirret nysgjerrighet. Da de slapp «Melody of Certain Damaged Lemons» i 2000 var hengivelsen nærmest total.
Mitt i deadline-tider for månedsmagasinet jeg da skrev for kunne jeg ikke stoppe meg selv fra å sette platen på nonstop repeat. De påfølgende skivene «Misery Is a Butterfly» og mer shoegazede «23» var også store viktige lidenskapelige begivenheter i likhet med konsertene på Øyafestivalen i 2001 og Kongsberg Jazzfestival i 2004. Begge steder fikk jeg gleden av å bli litt kjent med de flotte personene i bandet.
Etter det har jeg fulgt dem, men med noe mindre interesse og bandet hadde også en lengre pause inntil fjorårets plate «Sit Down For Dinner» fikk noen av de gamle følelsene til å blusse opp på ny.
Først ble denne kvelden annonsert som en dobbelbill med Sleater-Kinney. Det så ut til å kunne bli en av årets opplevelser for indiefansen, bare to dager etter Øyafestivalen. Men så fikk vi nøye oss med bandet som tok navnet fra en låt av Arto Lindsay, Ikue Mori og Tim Wrights avantgardistiske no wave-band DNA. Ikke dårlig bare det. Vi gledet oss storveis. Og fikk i tillegg en fin overraskelse i likhet med support-artisten, som ble føyd til via en telefon bare noen timer i forveien.
Amadeo og Kazu veksler på vokalen. Hun låter både luftig og lengselsfull. De to tvillingene er født i Milan 1. august 1963, vokste opp i Montreal og spiller sammen med herlig synergi. Låtene, komposisjonene er kanskje en riktigere betegnelse på det de gjør, bygger seg opp i intensitet. I likhet med settet generelt går det etter hvert over i boblende, spretten energi og mer energiske greier.
Det er nesten som en klassisk suite. Med stor innlevelse danser de rundt på scenen i samspill med hverandre. Noen ganger legger Kazu fra seg bassen og lar stemmen være eneste talende element fra hennes side. Andre ganger tyr 54-åringen født 31. desember 1969 i Kyoto, Japan) til Nord Lead 2 klavinett.
Under det ene ekstranummeret betjener Amadeo tangentene. Barokk psykedelisk drømmepop i kombinasjon med dissonant støyrock i en direkte linje fra Sonic Youth. Og både jazz og klassisk musikk er sentrale mursteiner i oppbygningen. Det er ekte minimalistisk eksperiment de bedriver. Atmosfærisk og særegent.
Etter noen lydutfordringer innledningsvis klikket det alvorlig godt på plass utover i settet til Blonde Redhead på Rockefeller 12. august, som innebar et gjensyn for den japanske kvinnen Kazu Makino, og de to mannlige italienske tvillingene Amadeo og Simone Pace, med Anne Lise Frøkedal.
Anne Lise Frøkedal og Olav Christer Rossebø på Rockefeller 12. august
Hun spilte support sammen med Olav Christer Rossebø slik hun gjorde med Dharma på Kongsberg jazzfestival. Opptredenen deres inspirerte flere av de tilstedeværende til å sikre seg billett til Frøkedal & Familien på Parkteatret i Oslo 25. september.
Når den alternative tuningen falt på plass, og trioen fikk den ønskede romklangen, var det duket for mystisk romantikk. Rytmiske innslag kan spores i økende grad på de nye låtene. Det er luftig og umåtelig catchy jevnt over og overveldende vakkert og vevert. Det benyttes haugevis av effekter på gitar og bass.
Det låter etter hvert så himmelsk yndefullt at Blonde Redhead stiller det meste fine jeg fikk oppleve på Øyafestivalen i skyggen. Det er forunderlig hvor magisk disse gamle sangene fremdeles låter, og de nye sangene til det konstant søkende bandet overvelder. Det er bare en stillere form for delikat følsomhet og nevnte mystikk. Med «Kiss Her Kiss Her» går kvelden over i evigheten som et betagende romantisk minne.
Cause everyone know
You want her,take her
I’d be screaming, «kiss her kiss her».
En transcenderende musikalsk opplevelse det kan gå en god stund til undertegnede kan få føle på igjen.
Sjekk også:
Blonde Redhead – «Kiss Her Kiss Her» (Ferske spor uke 22/2024). Flere linker under denne låten.
Frøkedal & Familien – «STAY» (Ferske spor uke 22/2024). Flere linker under denne låten.
Sjekk relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
