Alle barn er laget av ild

Nicolai Houms Alle barn er laget av ild var for meg helt ukjent til jeg kom over den i den vesle Ark Pocket-bokhandelen på Klingenberg (som i seg selv er en om ikke skjult, så kanskje noe misforstått perle), og en av de ansatte der hadde skrevet en så fin anbefaling på boka at jeg faktisk kjøpte den (og med så mange bøker jeg begynner å få hjemme er det sjelden jeg gjør det).

Alle barn er laget av ild er en novellesamling bestående av åtte noveller. «Kjærlighet» er en av mine største favoritter: «To forelskede astronauter observeres fra jorden av en ensom biolog», er referatet som på framsida av boka presenterer denne novellen. Den ensomme biologen sliter blant annet med søvnløshet. Det har jeg aldri slitt med selv, men vi har vel alle opplevd hva det å ha underskudd på søvn i en viss grad kan gjøre med virkelighetsoppfatningen, altså det vi kan forestille oss er en veldig mild utgave av insomni-symptomene. Opplevelsene biologen får av søvnløsheten er imidlertid så godt skildra at jeg mens jeg leste følte meg nærmest hallusinerende og paranoid selv.

I tittelnovellen blir vi presentert for en forteller vi først ikke får vite hvem er. Store deler av novellen er fortalt i tredjeperson, men med denne fortellerstemmen plassert synlig inni mellom. Jeg syntes først dette var irriterende, for fortelleren dukka opp sjelden og uten forvarsel og virka slik veldig malplassert. Men da jeg etter hvert innså hensikten med denne inngripende fortelleren, skjønte jeg at Nicolai Houm er genial. Dette gjelder generelt for alle novellene i boka. De er teknisk imponerende i måten de er satt sammen, og på alle måter noen av de beste novellene jeg har lest.