«Gi meg en foss. Gi meg tilbake havet og himmelen. Gi meg livet mitt.»

Johannes Anyuru er svensk poet og romanforfatter. En storm kom fra paradiset ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2013 og er den første boka av Anyuru som er oversatt til norsk.

Foto over: Forlaget Press

«Hun er ung, tenker P, men så skjønner han at hun må være eldre enn ham, og da føler han at han er fylt av tørt løv, støv, røde bokpermer, galskap, år, kilometer, mil, skyer, og han drikker, hemningsløst, han tørker seg over munnen med genserermet og peker at han vil ha mer. Gi meg en foss. Gi meg tilbake havet og himmelen. Gi meg livet mitt.» (s. 211–212)

En storm kom fra paradiset er historien om forfatterens egen far. Faren ble født og oppvokst i Uganda, men bosatte seg etter hvert i Sverige. I boka kalles faren P, og det er på sett og vis Ps vei fra Uganda til Sverige som blir fortalt. Vi blir med P tilbake til barndommen og ungdommen når han bestemmer seg for å bli jagerpilot. Han vikler seg fort inn i politiske problemer og romanen inneholder derfor mye politisk historie. P hadde imidlertid aldri intensjoner om å bli en del av dette:  Han ville bare fly.

Ambivalent forhold
Ps historie er fortalt fra en tredjepersons synsvinkel. Men innimellom dukker det opp en jeg-forteller, Anyurus egen stemme, som minner oss på at En storm kom fra paradiset nærmest er forfatterens biografi om sin egen far og som setter et nytt perspektiv på faren som forfatteren har et ambivalent forhold til.

Sol og skyer
Skildringene i romanen er rike, det merkes at Anyuru er en dreven poet. Mange av beskrivelsene er av sol og skyer. I tillegg er der en del referanser til svarthvitt-fotografier. Fortellingen om P er nesten som et eventyr om en kamp for å overleve. Og det er det jeg kommer til å huske En storm kom fra paradiset som: et eventyr i svarthvitt, rikt på lys og skygger.