Personen som virker feil for deg, kan være den rette

Det handler om å føle seg utafor, om å være rotløs, om å være dumpa og om å være ulykkelig forelska. Det handler om å kjøre traktor og høre på gammal musikk. Det handler om Gunn og det handler om Chris. Det handler om mormor som er blitt en måke. Og det handler om Kong Salkin.

Tekst: Kjersti Elise Lien/Foto: Schibsted

I Fuck verden av Monika Steinholm følger vi Gunn som har flytta fra Trondheim til Tromsø sammen med moren sin, Chris. Sammen har de tatt over Chris’ barndomshjem etter at mormor er død. Her skal de prøve å skape et bedre liv, det trodde i hvert fall Gunn. Hun hadde håpet at mora skulle slutte med sin litt tvilsomme jobb og i stedet få seg en utdannelse. I stedet fortsetter telefonsamtalene og stønninga til alle døgnets tider.

Ukjent ung mann

Å ha ei mor som ser ut som hun kunne vært søstera di og til tider oppfører seg som akkurat det, er ikke så lett. Det er heller ikke lett å ikke vite hvem faren din er. I lomma på mormors røde kåpe finner Gunn et bilde av en ung mann. Er det faren og hvordan skal hun finne ham? Chris nekter å snakke om hvem som er Gunns far, og mormor kan jo heller ikke hjelpe.

«Han er tung. Han lukter svette, såpe og gutt. De små, lilla solbrillene hans henger på skeive. Hånda hans passer perfekt rundt hennes. Hun haler ham opp, så er de på toppen. Vekterne nærmer seg, men hun er så letta at hun blir stående og glise. – Kom igjen, sier han, og drar henne med seg.»

Alt er ikke som det ser ut

Med ei vond skoletid i Trondheim lagt bak seg, er Gunn innstilt på å få det bedre på den nye skolen. Men livet blir ikke alltid som man tenker og ønsker.

Den personen som virker feil for deg, kan være den rette. Og den som virker som den rette, kan være noe helt annet enn han gir seg ut for.

Niklas for eksempel. En gutt som ikke har kommet over bruddet med Karianne og gjør alt for å få henne tilbake. Kameraten til Niklas’ heter Jens. Jens er forelska i Niklas, men kan ikke si det. Og så har vi Kim som spiller saksofon i korpset, og holder Gunns hånd akkurat litt for lenge.

Sårt og overbevisende

Dette er Monika Steinholms første roman. Det er blitt en ganske sår skildring av ei ung jente som savner en farsfigur, som ønsker at mora skulle være mer voksen og som lengter etter å passe inn. Jeg syns Steinholm beskriver dette bra. Boka er fengende og lett å lese, og mange vil nok kjenne seg igjen i noe av dette.