Sett med andre øyne

Erla er redd hun har blitt uvenner med Bjørt, Bjørt skal «få det overstått» med Rani. Rani slår ned Ingunn. Broren til Ingunn, Jann, har noe uoppgjort med de fleste. Fetteren hans, Tróndur, sjarmerer Ásla, Erla – og Súni. Tóki tenker bare på Rebekka, men når han prøver å finne henne er det Ásla som åpner døra.

Ho har ei glipe mellom framtennene som uroar han. Dei dansa inne i stua, og no ligg dei i ei dobbeltseng, ho smiler til han, og så ser han igjen denne glipa.

Foto: Samlaget

Jeg har gledet meg lenge til å lese den færøyske kollektivromanen Skriv i sanden av Marjun S. Kjelnæs, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Jeg tror det handler om at jeg er så nysgjerrig på Færøyene (og jeg takker blant annet Johan Harstad for å ha vekket den nysgjerrigheten). Jeg føler alt derfra er så eksotisk at jeg bare måtte lese denne boka, for å få kjenne litt på følelsen av Færøyene. Nå er det ikke så mye vind og vær i denne historien. Ikke sauer og våt ull heller. Men det er mye indre vær. Variert vær, men ofte stritt.

Ti stemmer

Vi befinner oss i Tórshavn, uten at det egentlig har så mye å si for historien. Det handler først og fremst om det mellommenneskelige i disse historiene, mindre om det færøyske. Ti ungdommer gir stemme til ti historier om én og samme helg, hvor de direkte og indirekte involveres i hverandres liv.

Store forventninger

Erla, Bjørt, Rani, Ingunn, Rebekka, Tóki, Súni, Jann, Tróndur og Ásla befinner seg alle i en kaotisk fase av livet. Det er vanskelig å leve opp til egne forventninger, og vanskelig å forstå vennenes beslutninger. Begjær skal temmes, venner og slektninger skal settes på plass. Alle prøver å finne sin egen vei.

Ho lét alltid ei halv skive ligge att så mora ikkje skulle spørje om ho verkeleg hadde ete alt.

Mild eller hissig?

Disse historiene er fulle av overraskelser, og jeg må stadig korrigere det bildet jeg har skapt meg av ungdommene. Rani virker keitete og mild når han blir beskrevet av Bjørt, men fremstår som hissig og usympatisk når jeg leser hans egen historie. Rebekka hater seg selv, hun jobber hardt og krever altfor mye av seg selv, men strever med å være bra nok. Hun framstiller Ásla som den gnålete venninna, som snakker i ett kjør, som viser litt for mye medfølelse. Rebekka har uansett sluttet å høre etter hva hun sier. Ásla på sin side har gjort det til sitt oppdrag å hjelpe Rebekka ut av mørket, å gjenforene Rebekka med venninnen Ingunn. Ásla er praktisk talt en helgen.

Øyet som ser

Forfatter Marjun Kjelnæs bor og skriver på Færøyene.

Ungdommene er bipersoner i hverandres fortellinger. Ved at vi får høre mye av den samme historien fra ulike vinkler, ser vi hvordan noe som er viktig for én, er uviktig for en annen, hvordan noe som gjøres i beste mening, kan oppfattes som noe helt annet. Hvordan sterke følelser kan være helt usynlige for mottakeren.

Skriv i sanden kom ut i 2010, ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2011, og kom i norsk oversettelse i år. Historiene er ærlige, og den nynorske språkdrakten gjør dem på et vis enda ærligere.

En av historiene fra Skriv i sanden kan også leses i novellesamlinga Elskar – elskar ikkje fra 2010.