Sommer, spøkelser og skilsmissebarn

Olga Ravns Celestine er et hett tips til sensommerlesning for deg som har fått for mye sol, og som godt kunne tenke deg å mure deg litt inne. 

Tekst: Ranveig Stende Johnsen/Foto: Lærke Posselt/Bokomslag: Samlaget

Celestine er danske Olga Ravns første roman, og andre oversatte utgivelse i Norge. Boka handler om ei ung lærerinne som reiser fra kjæresten og tar seg jobb ved en internatskole. Her blir hun besatt av spøkelseshistorien om den unge Celestine, som blir murt inne i veggen fordi hun forelsker seg i feil mann og truer familiens ære. Jeg-personen (eller rettere sagt eg-personen, for Celestine er gjendiktet til nynorsk) forsøker å løsrive seg fra sin egen barndom, samtidig som hun går mer og mer opp i Celestine-karakteren. Hun begynner å vandre rundt i skolebygget på nattestid kledd som et gammeldags spøkelse.

Inger Bråtveits gjendiktning til nynorsk er over måte vellykket, det er faktisk vanskelig å tenke seg at teksten har vært på noe annet språk.

Celestine er en lyrisk fortelling om å bli voksen, å vokse opp under uheldige skilsmisse-vilkår, i gråsonen for hva som er omsorgssvikt. Den handler om intimitetstyranniet som følger av stadig nye stesøsken som forsvinner like fort som de dukker opp, og som senere blir til fremmede mennesker man ikke lenger hilser på på gata. Teksten er assosiativ, setningene dukker opp slik tankene dukker opp når man lar dem strømme fritt. Inger Bråtveits gjendiktning til nynorsk er over måte vellykket, det er faktisk vanskelig å tenke seg at teksten har vært på noe annet språk. Bråtveit gjendiktet også Olga Ravns diktsamling Eg et meg sjølv som lyng fra 2016. I tillegg har Ravn diktboka Mean girl bak seg på norsk, gjendikta av Nils-Øivind Haagensen og utgitt som boksingel på Flamme Forlag i 2014.

Gotisk roman?
Hovedpersonen i Celestine fantaserer om stillstand, om å mures inne i veggen, slik Celestine i følge myten skal ha blitt. Det er en fantasi som handler om å begrense seg selv og samtidig gå opp i en slags ur-kvinneskikkelse: Gjenferdet av den unge jomfruen, myrdet på grunn av uheldig kjærlighet, et offer som vandrer hvileløst rundt i en hvit kjole i et gammelt slott for å minne oss på urettferdigheten i hennes kvinneskjebne. Vi finner også en annen gjenferdaktig skikkelse i romanen, en gammel kvinne som gjemmer seg på loftet og vandrer rundt i hagen om nettene. Denne kvinnen blir en slags motsetning og forlengelse av Celestine, og jeg-personen selv, på samme tid. Vi blir aldri helt sikre på hva som er hva i disse spøkelseshistoriene; når er Celestine Celestine og når er hun jeg-personen? Når er den gamle kvinnen et spøkelse og når er hun bare ei gammel nabokone? Eller er hun et ubehagelig fremtidsvarsel?

Mystikken i boka ligger likevel først og fremst pakket inn i språket.

Celestine er blitt kalt en gotisk roman av kritikere. Selv om gotiske romaner historisk sett hører hjemme i romantikken, særlig i Storbritannia, er sjangeren gudmor til all moderne skrekklitteratur. Gotiske romaner er preget av golde landskap, vær og vind, gamle slott, spøkelser, og fasinasjonen for det mystiske. Blant klassikerne finner vi Bram Stokers Dracula, Mary Shelleys Frankenstein og Emily Brontës Stormfulle høyder. I Celestine får vi servert både gamle slott, spøkelser, ensom heltinne og masse regn. Men mystikken i boka ligger likevel først og fremst pakket inn i språket:

Etter som tida gjekk, vart ho berre noko honning på botnen av ein skjult nisje, og så var det berre røysta hennar og skuggen hennar att. Og etter kvart eigentleg ikkje heilt røysta hennar lenger, men berre ein skugge. Og denne rytmen i hjarta som skriket til ei vanvitug jente når ho kravlar rundt i myra for å leita etter eit mista smykke, og så etter skrika den stilla som kjem når natta endar.

Romansjangeren i utvikling
Celestine er ingen skrekkroman. Den handler om å pakke seg inn i mørke fantasier for å slippe unna ekte relasjoner. Boka finner sted i løpet av den lyse og regnvåte og klamme danske sensommeren, hvor mørket bare kan komme innenifra en selv. Celestine er med andre ord den perfekte sommerboka for alle som trenger å kjenne litt på mørket i den lyse sommernatta.

Celestine er med andre ord den perfekte sommerboka for alle som trenger å kjenne litt på mørket i den lyse sommernatta.

Dersom du likte Victoria Kiellands Dammyr fra 2016, tror jeg du vil sette pris på Celestine. Romanene har til felles en suggererende og assosiativ språklig form som ikke skiller på hva som egentlig skjer, hva som fantaseres frem eller hva som manes frem fra minnet. Begge bøkene har også til felles de viser frem hvordan unge, skandinaviske kvinner står for en spennende utvikling av romanen som lyrisk sjanger.