Ute-dikt, skogs-dikt

Nok en gang har skogen fått meg på sporet. På sporet av en ro jeg har savna i en hverdag som løper forbi uten å etterlate noe annet en oppjaga følelse i kroppen.

Gode kollegaer er gull verdt, og da det denne gangen var snakk om et blogginnlegg og en god bok, ble boka Glenne nevnt.  Terje Tørrisplass var et nytt bekjentskap for meg, men allerede nå kan jeg si at jeg er  glad jeg fikk denne boka i hendene!

Naturen

Det dreier seg ikke om skog som noe du oppsøker for så å reise fra, men mer om skog og natur som en tilstand.  En tilstand jeg-personen befinner seg i, og som han ikke kommer unna, og som han kanskje heller ikke vil slippe unna. Her er både  åpne glenner i skogen, tømmervelter og nakne fjellvegger.  Samtidig går tekstene under huden på deg, som kanskje dette eksempelet viser:

…

Ved mot ved. Panne mot handledd./Klangen som svir/i kvart avvente barns bryst/og får snøfallet til å nøle.

Naturen er ikke en kulisse eller en form for rekreasjon fra urban travelhet i Tørrisplass’ tekster. Naturen er virkeligheten, den du befinner deg i hele tiden. Kanskje er det nettopp det at naturen ikke blir en fritidssyssel som appellerer til meg som leser. Jeg savner nok å være tettere forbundet med natur, med skog. Jeg vet at i det jeg flytter fokus fra rutinene i min vanlige  jobb innomhus til det som er den store virkeligheten ute, så er det mye som mister betydning og status blir et tomt ord uten innhold.  Faren er at man lett  havner i den grøfta hvor ting mister sin betydning og blir meningsløse.

Håp

Likevel – jeg velger å se det positive og selvom naturen ofte fungerer som en slags flukt for denne leseren, så formidler Terje Tørrisplass noe vesentlig i sine tekster om natur og det allmennmenneskelige.   Jeg kan kjenne hvordan roen kommer og pusten blir roligere, bare tanken på skog har den virkningen på meg.  Det er godt det er sånn og at uroen i hverdagen til en viss grad kan heles med tanken på skog.  Andre forfattere som har noe av den samme tematikken og ikke minst den samme virkningen er Britt Karin Larsen; hun har både lyrikk og prosa blant sine bøker, men også diktsamlingene til Kjersti Ericsson har noe av det samme forholdet til natur.

Når verden går deg i mot, finnes det alltid en skog, om ikke fysisk i nærheten så iallefall mellom to permer.

Astrid