«Alt dette som ein enno ikkje visste» – en fascinerende klassiker

De er i utgangspunktet temmelig ulike, men opplever en sterk tiltrekning til hverandre. Mens Siss er utadvendt og leder i kameratflokken, er Unn innadvendt og mystisk. Siss kommer på besøk til Unn en kveld, og dette utvikler seg til å bli et spesielt og avgjørende møte.

I romanen Is-slottet (1963) av Tarjei Vesaas møter vi de to ungjentene Siss og Unn. Unn forteller Siss om en hemmelighet som hun gjerne vil dele med henne, men Siss blir skremt og flykter hjem før Unn får fortalt mer om hva som plager henne. Dagen etter er Unn så preget av det sterke møtet med Siss at hun bestemmer seg for ikke å gå på skolen. I stedet gir hun seg ut på en ensom utflukt til den store isformasjonen som har bygd seg opp ved en stor foss i nærheten.

Nei, det var berre ein tanke i dag: Siss. Dette er vegen til henne. Dette er vegen til Siss. Kan ikkje treffe henne, berre tenke på henne. Ikkje tenke på det andre no. Berre på Siss som eg har funni. Siss og eg i spegelen. Glimt og strålar. Berre tenke på Siss.

Nedsnødde bruer

I den andre delen av romanen følger vi Siss og hennes reaksjon og utvikling etter at Unn blir meldt savnet. I denne perioden trekker hun seg unna kameratene og isolerer seg i stor grad mens hun spekulerer på hva som kan ha skjedd med Unn. Samtidig vil hun ikke fortelle noe om det Unn fortalte henne kvelden før hun forsvant ettersom hun har lovet å holde det hemmelig.

Isolasjon eller fellesskap?

Siss står overfor valget mellom å isolere seg eller gå tilbake til de andre og bli en del av fellesskapet igjen, og dette er ett av hovedtemaene i hele forfatterskapet til Vesaas. Personene balanserer ofte på kanten av avgrunnen og fortapelsen, men kan redde seg selv ved å bli del av et menneskelig fellesskap. Her kan det være snakk om både kjærlighet og vennskap, og ofte er det slik at noen inviterer personene inn i dette fellesskapet og dermed får en aktiv rolle i redningsprosessen.

På terskelen til «det rare»

Vi møter mange barn og ungdommer i tekstene til Vesaas, og møtet med pubertetens mysterier er et sentralt motiv i forfatterskapet. I Is-slottet er det Siss og Unn som med undring er på vei inn i det Vesaas i en av novellene sine kaller «det rare», og som vanlig er skildringen var og antydende i formen. Dette er med på å understreke at jentene ikke helt skjønner følelsene sine og alt som endrer seg i dem.

Åpen for tolkning

Møtet mellom de to jentene forblir omgitt av mystikk, og forfatteren selv var lite villig til å svare på spørsmål angående tolkning av denne romanen. Olav Vesaas skriver i sin biografi om faren – Løynde land (1995) – at han mente leseopplevelsen ville bli ødelagt hvis han kom med en mer konkret forklaring. Den antydende og prosalyriske formen inviterer leseren til å møte teksten med åpent sinn og finne frem til sin personlige forståelse av verket. Selve isslottet blir stående som et symbol som hver enkelt må forstå på sin måte, og sammen med de vakre prosalyriske skildringene  gjør det at denne romanen fortsetter å fascinere hver gang man leser den på nytt.

Det skal ikkje skrivast så det blir skjøna med kaldt hjarte. Der bør vera ein god del som lesaren einast kjenner inni seg. Lesaren må få høve til å opne sine eigne hemmelege rom. (Fra «Om skrivaren»)

Tarjei Vesaas ble i 1964 som første nordmann tildelt Nordisk Råds litteraturpris for denne romanen.