Heia Kabul!

Mellom hån og spredte heiarop (på utenlandske arenaer), mellom drapstrusler og selvrespekt beveger det seg en gjeng jenter i Afghanistans hovedstad  som bare vil spille fotball. Disse har den prisbelønte frilansjournalisten Anders Sømme Hammer fulgt over en lengre periode fram til Norway cup-deltagelsen i 2011, og laget bok om.

Undertittelen En kvinnes kamp for livet – og fotballen summerer presist hva dette dreier seg om. Motstanden og forakten fra myndigheter til slekta og guttene som regjerer gata fører til at ønsket om å utfolde seg på fotballbanen blir regelrett frihetskamp, kvinnekamp.

Flere fortellinger

Det kunne forsåvidt vært føyd til «Flere kvinners kamp .. » til undertittelen selv om hovedpersonen både i boka og den som går i bresjen for laget er Khalida. Forfatteren portretterer og deler vesentlige episoder til flere av lagets jenter også utenom lagsammenhengen.

Filmatisk og nøktern

Vi vet det jo, vi har hørt om det før fra disse trakter, det fortvilte maktmisbruket, nøden, kvinneundertrykkinga.  Noen oppløftende bilder av slagverkspillende jenter og smilende unger har rokket noe med inntrykket av vedvarende krig og elendighet. Å lese Sømme Hammers bok er litt som å se film med voiceover, en registrerende dokumentar med en nøktern fortellerstemme som gir utfyllende kommentarer til skiftende situasjoner, iblant noen historiske tilbakeblikk.

Nærbilder

Hammers metode gir meg følelsen av å komme nært innpå disse jentene, ungdommelige, håpefulle, strevende, disse utrolig modige jentene hvis utfordringer knapt er til å begripe. Selv står han diskret i bakgrunnen og velger utsnitt. Storpolitikk og symbolpolitikk er en del av det bildet, kritikkverdige tilstander i norske asylmottak en annen. Takk til forfatteren for dette levende innblikket i noen sjeldne jenters liv og et land det lett blir bare krigstyper av. Heia Khalida! Heia Kabul!