Lille Marie av Mats Wahl

Mats Wahl har skrevet om disse sommerukene i Maries liv. Hvordan føles det å være femten år, stå på ei øde øy langt fra land og plutselig skjønne at du er blitt lurt av en du burde visst bedre enn å stole på? Du trodde du skulle møte moren din her, men “noen” har bestemt seg for at du skal spille inn pornofilm med en kar du såvidt har truffet, en som er mye eldre enn deg, og omtrent like hyggelig og søt som en nyparfymert huggorm.

Pornofyren kommer i morgen, og han som lurte deg hit vet ikke at du vet om planene, men hva hjelper det? Du har små muligheter til å slippe unna. Den eneste båten på øya er låst med solid kjetting og hengelås. Du får ikke tak i nøkkelen, og du har ikke verktøy til å ødelegge kjettingen. Det er sommer og varmt i vannet, men altfor langt å svømme til tryggheten.

Ville du blitt redd, eller sint?
Marie har vært sint hele sitt liv, og hun kjenner raseriet boble fram ved tanken på å bli gjort til pornostjerne mot sin vilje. “-Hvorfor slåss du, Marie? Hvorfor er du så sint?” er spørsmål hun har hørt utallige ganger uten å kunne gi noen svar. I kveld er raseriet en styrke. I kveld vet hun hvorfor hun er sint og hvem hun er sint på…

Marie fascinerte meg fra første side.
Som jeg-forteller er hun rolig og trygg, men plassert i en verden befolket av drittsekker. At hun blir sint i vanskelige situasjoner virker helt på sin plass både første og andre gang, men etter flere episoder hvor hun skader den hun blir sint på begynner leseren å ane et mønster: hun blir mye sintere enn folk flest. Hvorfor? Hva er det som ligger bak?

Maries temperament går som en rød tråd gjennom historien, og gjorde at jeg hadde problemer med å legge boka fra meg. Etter at siste side var lest fortsatte historien å spinne rundt i hodet mitt. En spenningshistorie ved første blikk, med mye mer under overflaten. En enkel, men samtidig grusom forklaring kommer først i siste kapittel. Forfatter Mats Wahl tar opp mange viktige tema, og har gjort Marie til ei jente jeg aldri glemmer.