To grinebitere for prisen av én

To vidt forskjellige forfattere med til dels helt motsatte personligheter, men med et besynderlig sammenfallende syn på menneskets plass i kosmos. Misantrop møter misantrop i Against the World, Against Life.

Den franske skandaleforfatteren Michel Houellebecq, mannen bak romaner som De grunnleggende bestanddeler og Kartet og terrenget, ga tidlig i sin karriere ut det biografiske essayet H.P. Lovecraft: Against the World, Against Life (oversatt til engelsk av Dorna Khazeni). Denne teksten er ikke blant hans mest kjente, men den er interessant blant annet fordi den peker frem mot hans senere bøker.

To call it a shock would be an understatement. I had not known literature was capable of this. And, what’s more, I’m still not sure it is. There is something not really literary about Lovecraft’s work. s.34

Houellebecq omtaler dette som sin første roman. Betegnelsen er ikke helt ueffen; som essay er det svært uakademisk og personlig. Ser man på det som en biografi, lider teksten under slurvete research og mangelfulle kildehenvisninger. Det er først og fremst en hyllest til et litterært forbilde, et slags fan-brev.

Den ultimate kultforfatteren

Hvem er så denne Lovecraft? Svaret er at han er en av det nittende århundres aller beste og mest originale dårlige forfattere: oppfinneren av en helt særegen type “kosmisk skrekk”, på sitt verste skildret gjennom oppstyltede, tunglabbede setninger fylt av endeløse rekker med adjektiver. Lovecraft kan kanskje ikke skrive, men det er heller ingen andre som kan skrive slik som han.

Forfatteren Howard Phillips Lovecraft fotografert i 1915.

…han er en av det nittende århundres aller beste og mest originale dårlige forfattere

Det kan virke underlig at denne amerikanske kiosklitteratur-skribenten er et av Houellebecqs største idoler. Mye av det har nok å gjøre med Lovecrafts gjennomgående pessimistiske syn på universet og menneskeheten. Slik åpner hans novelle The Call of Cthulhu (1927):

The most merciful thing in the world, I think, is the inability of the human mind to correlate all its contents. We live on a placid island of ignorance in the midst of black seas of infinity, and it was not meant that we should voyage far. The sciences, each straining in its own direction, have hitherto harmed us little; but some day the piecing together of dissociated knowledge will open up such terrifying vistas of reality, and of our frightful position therein, that we shall either go mad from the revelation or flee from the deadly light into the peace and safety of a new dark age.

Den motbydelige moderniteten

Det er også betydelige forskjeller på de to forfatterne. Ifølge Houellebecq inneholder Lovecrafts historier «not a single allusion to two of the realities to which we generally ascribe great importance: sex and money» (s. 57). Dette står i sterk kontrast til førstnevnte, som skriver om disse temaene absolutt hele tiden. Men målet til begge er det samme, nemlig kritikk av moderne vestlige idealer: “The reality principle, the pleasure principle, competitiveness, permanent challenges, sex and status – hardly reasons to rejoice.” (s. 31). De to forfatterne deler det paradokset at de begge er reaksjonære, men samtidig futurister.

Those who love life do not read. Nor do they go to the movies, actually. No matter what might be said, access to the artistic universe is more or less entirely the reserve of  those who are a little fed up with the world. s.30

Frykten for det fremmede

Hvordan var så Lovecraft som person? Nevrotisk, aseksuell, mistilpass i verden. Selvfølgelig hadde han en forskrudd barndom og selvfølgelig døde han (relativt) ung; Lovecraft er en figur som altfor lett lar seg mytologisere, noe Hoellebecq heller ikke helt unngår å gjøre. Men samtidig lar han ikke være å problematisere det minst sympatiske trekket ved Lovecraft: det fullstendig rabiate fremmedhatet som skjemmer spesielt de senere tekstene hans. Dette er et aspekt noen av tilhengerne hans har en tendens til å bagatellisere, men det skjer heldigvis ikke her. Det må nevnes at Houellebecq selv også har blitt beskyldt for rasisme, men det får bli tema for en egen bloggpost.

…han [lar] ikke være å problematisere det minst sympatiske trekket ved Lovecraft: det fullstendig rabiate fremmedhatet

Kanskje projiserer Houellebecq vel mye av sitt eget verdenssyn inn i Lovecrafts fortellinger. Men like fullt gir Against the World, Against Life et fascinerende innblikk i begge forfatteres fiktive verdener. Boken inneholder i tillegg til selve essayet to av Lovecrafts mest kjente noveller, og et heller uinspirert forord av milliardbedriften Stephen King.