Under huden på et helt spesielt miljø

Mari er hekta. Ikke på dop, men på August og spisse kroker.

Tekst: Heidi Westgaard Sætre/Foto: Mangschou

Spørsmålene kverner rundt i Maris hode: Jobber jeg nok med lekser? Kommer jeg inn på designstudiet? Er jeg bra nok for Torger? I Slipp hold av Heidi Sævareid leter hovedpersonen etter et sted hvor hun kan stenge ute alle tanker og bekymringer, noe som oppsluker henne totalt.

Suspension som virkelighetsflukt

Mari er 17 år og går siste året på videregående. Gjennom Oliver, den nye gutten i kollektivet hennes, møter hun August. Han er tre år eldre, har langt hår, piercinger, tatoveringer, og driver med suspension. Mari blir nysgjerrig på suspension. Hun forestiller seg kroker som borer gjennom huden, og drar henne oppover. Hun lar seg fascinere av tanken på den intense smerten, og å henge i løse luften. Men hun ville aldri turt å gjøre det selv. Eller?

Hun kunne uansett ikke ha fortalt det til Torger. Mari og Torger har vært sammen i noen måneder, han er kjekk, skoleflink, populær – han virker som drømmetypen. Men hun har aldri kommet helt inn på han. Han er distansert og bruker lang tid på å svare på meldingene hennes. De møtes alltid på hans premisser, eller han avlyser avtaler i siste liten. Torger har en mening om alt og alle, og han syns Oliver er en freak.

Uten å fortelle det til Torger begynner Mari å treffe August. Han forteller om suspensionmiljøet, den intense følelsen av å henge, å være 100% tilstede. Litt etter litt former det seg en tanke hos henne om å henge selv. Hun tiltrekkes mer og mer av August, samtidig som hun trekker seg vekk fra Torger.

En liten bok som rommer mye

Mari viser åpenhet for nye ting. Hun er nysgjerrig og selvstendig. Likevel er hun en sårbar tenåring som kjenner på forelskelse, usikkerhet og bekymringer for fremtiden. Mari finner den etterlengtende roen i August. Hun identifiserer seg med han og hans verden. Spørsmålet er: «Går det an å overgi seg til noen uten å gi opp hele seg?» (s. 203)

«Jeg lukker øynene og ser for meg at jeg blir spent fast på en benk og får skarpe kroker gjennom overkroppen, bena og armene, at jeg blir heist opp. Jeg ser for meg de blanke krokene som strekker huden på magen og brystkassen oppover, jeg ser for meg at jeg har utstrakte armer, som om jeg flyter på ryggen i vannet.»

På samme måte som Mari oppslukes av August og tanken på å henge, oppslukes jeg av denne boka. Jeg lar meg fascinere av beskrivelsene av suspension og nærheten i forholdet mellom Mari og August.

Det er tøft at Sævareid har skrevet om et så smalt og (sett utenfra) mystisk miljø. Jeg håper at ikke leserne lar seg skremme vekk av blodige kroker og smerteskildringer, for denne boka er mye mer enn det. Dette er en troverdig og uklissete kjærlighetshistorie. Det er en bok om å finne ut hvem man er, hva man vil bli og hva slags mennesker man vil ha rundt seg. Det gjelder bare å slippe hold.