Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. juni 2020

Kohib: Forheksende fjellklang

- Låtene starter alltid med en helt bestemt lyd, enten det er fra en av synthene mine, eller noe jeg har tatt opp et sted. I dette prosjektet fortsetter det som oftes med mollstemte akkorder og idé om et passende tempo. Om helheten treffer, blir låten instrumental. Føler jeg at skissen vil vokse med vokal, det vil jo strengt tatt alle låter bli, men instrumentelle spor på et album synes jeg er en styrke, sender jeg sporet til Frida (Frida Lydia Hansen Virtanen, journ.anm.), foreleser Øivind A. Sjøvoll aka Kohib Deichman om hvordan han har kommet frem til den finstemte sammenblandingen av traphop, minimalistisk glitchelektronika, trip hop, fjellklang, jazz og annen lyd som utgjør det aktuelle albumet «In Mountains» og annen lyd som utgjør det aktuelle albumet «In Mountains».
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto (front): Carl Christian Lein Størme

Minimalistisk og mollstemt, men også atmosfærisk og rikt på stemninger. Tidvis kan man kanskje sammenligne musikken med lydskulpturer eller som en musikalsk speiling av det lunefulle, men også med den vakre naturen nord for Polarsirkelen. Samples av tråkking i snø, knirking i dører, naturlyder og andre lyder har blitt skrudd til det ugjenkjennelige. De gjenoppstår og får særegne fascinerende klanger som hekter en inn i lydbildet. Musikken er både heroisk og lengselsfull. Andre ganger får man lyst til å danse rundt i stua til egensindige klanger med opprinnelse et sted nord for Boards of Canadas lydrike. Her forklarer sortlendingen Øivind A. Sjøvoll aka Kohib, som i dag bor i Tromsø, oss noe av hemmeligheten bak det besnærende albumet.

Hvorfor har du valgt tittelen «In Mountains»/på fjellet og hva vil du signalisere med det?

Har alltid hatt dragning mot fjellet. Jeg vokste opp på tur, alle idretter ble satt til side til fordel for rangling rundt i Vesterålsfjellene. Har et litt mer avslappet forhold til å finne frem teltet nå, men romantikken rundt tørr lyng og horisont er stadig der. Samtidig har jeg nære venner som har slitt på et eller annet nivå, og flere, for ikke å si alle, har funnet hjelp i å være perifere, og helst til fjells. Tittellåta «Alone in Mountains» er slags hyllest til de sistnevnte.

Kan du fortelle litt om kullstiftegningen av Silje T. Martinussen, som pryder omslaget, og hvorfor du har valgt akkurat dette som en illustrasjon for albumet?

Jeg ble kjent med Silje når jeg laget musikken til hennes første utstilling i Tromsø, og har fulgt utviklingen hennes siden. Hun studerer nå kunst i Barcelona, og la for en tid tilbake siden ut bilder hvor hun jobbet med kullstift, en teknikk jeg er stor fan av, i sin enkelhet. Jeg sendte henne noen låter fra albumet, og hun gikk i gang med forslag til coverart. Det ble treff på første forsøk. Fint, sant?

Hvordan lager du musikken? Hva er arbeidsprossesen? Gjør du alt selv utover vokalbidragene?

Låtene starter alltid med en helt bestemt lyd, enten det er fra en av synthene mine, eller noe jeg har tatt opp et sted. I dette prosjektet fortsetter det som oftes med mollstemte akkorder og idé om et passende tempo. Om helheten treffer, blir låten instrumental. Føler jeg at skissen vil vokse med vokal, det vil jo strengt tatt alle låter bli, men instrumentelle spor på et album synes jeg er en styrke, sender jeg sporet til Frida. Hun er vokalist og musiker med en helt fantastisk, melodiøst talent, samtidig som hun er en særs god tekstforfatter. Dette gjelder også Helle som var en snartur i Tromsø tett før jul, akkurat lenge nok til at «Crème De Cassis» ble til. Ja, jeg gjør alt selv utover vokalbidragene, jeg liker nerdingen i studio, det er min yoga. Forresten, ved flere anledninger har vokal gjort at jeg har slettet den originale skissen, og heller laget musikk med vokal som ledetråd. Og med det motsier jeg meg selv fra hvordan låter starter, men slik må det være.

Foto: Brage Pedersen

Jeg vil nå gi deg noen stikkord som jeg vil at du skal kommentere og også si hvorvidt de er relevante i forhold til albumet eller din musikk.

Elektronika

Mitt første møte med genren (selv om flere kanskje vil kalle det Jazz) var konsert med Nils Petter Molværs «KHMER» 1998, jeg ble blåst av banen. Og, ja. Den konserten er særs relevant til hvorfor jeg selv lager elektronika i dag.

Pop / Rock

Vokste opp med mine foreldres plater, Mye Pink Floyd, Eurythmics, Kate Bush og ikke minst Jean-Michel Jarre. Bestekompisen min kom dragende på sin brors samling, så da kom også Popol Vuh, Jethro Tull og Procul Harum inn på gutterommet.

Jazz

Jazz har helt klart bevegd meg i en eller annen retning. Jeg har arrangert jazzkonserter i Tromsø, litt av og på, i 15 år. Det er vel ingen annen genre som har fått meg til å le, gråte og juble under en og samme konsert (foruten Tom Waits i Paris for noen år tilbake siden) Når energien til en samspilt trio smeller, så smeller den den så jækla hardt og uventet.

Lydprosessering

Det er ved prosessering uhellene kommer, ofte i positiv retning. Man må alltid huske å ha maskinen i opptaksmodus når man knoter og plages.

Tyngde

Tyngde som i bass? Det må være tyngde. Helheten i frekvensene gjør komposisjonen komplett. Ofte er det bassen som er det forløsende element.

Ambient

Er stor fan av flere artister som komponerer ambient musikk. Jeg har ikke tålmodighet til å lage ambient musikk selv, men har stor glede av å høre på. Jeg har nok mer ambiente elementer i musikken min enn jeg vil vedgå, så det er nok helt klart underliggende at mine nattetimer med Biosphere på øret er merkbart. Også er jeg glad du kaller det ambient, og ikke chillout.

Fjell/fjelltur (hike) med overnatting

Setter umåtelig pris på å være offline. Da trenger en ikke være topp involvert. Litt lyging rundt bålet, noen kast med fluestanga og et ferskt ørretmåltid med gode folk er prima. Det inspirerer.

Soloppgang

Litt plagsomt her i nord egentlig, det blir tidlig varmt i teltet. Jeg liker høsten.

Bjørner

Hehe. Jeg har absolutt ingen forhold til bjørner, annet at de vet å forsyne seg av honningkrukka. Og siden mjød er forbundet med nevnte råstoff, så er det lett å begå metaforer. Jeg regner med du hentyder til låta«Lets Meet the Bears», så er det en enkel hommage til byens mest driftige konsertarrangør, utestedet Bastard. Det er her det skjer, det er her man møter bjørnene.

Cohiba sigarer

Artistnavnet mitt kommer herfra. Ikke fordi jeg er spesielt stor fan av sigarer, men en av mine beste barndomsvenner forsynte meg meg en utgave av disse til hver julaften, og navnet Kohib ble en slags nordnorsk artist-utgave.

Kin Tooku (hva betyr det? Hvilket språk? Maori??)

Hadde jeg vært filmskaper eller forfatter, med særs god tid, hadde jeg laget mitt eget røverspråk. Kin Tooku er rent oppspinn, men jeg velger å tro det betyr «den nysgjerrige». Samfunnet vårt blir stadig mer polarisert, med unntak av dem som er nysgjerrige og åpne, som på sin side berikes av å ha åpent sinn. Nysgjerrighet er en styrke.

Analoge instrumenter i elektronisk musikk

Stort sett alt på «In Mountains» er innspilt med analoge instrumenter. Jeg er ingen samler, men det har etter hvert blitt en del hardware på stativ her hjemme i studio. Det er forløsende å plages litt med kabler og midisignaler som ikke spiller på lag, fremfor å hente lyd fra edb’n. Jeg bruker en del samples selfølgelig, men spikker gjerne disse til det ugjennkjennelige. Av og til er det derimot rett og slett nødvendig, både for det sosiale, og det musikalske, å få inn et menneske i studio, som kan sitt instrument. Har mye innspilte snutter til fremtidige utgivelser.

Instrumental versus musikk med vokal

Ja, si det. Hvis jeg jobber kreativt, hører jeg på instrumental musikk. Da vil jeg bare pakkes inn i lyd. Lager jeg mat, sysler hjemme eller slentrer rundt, setter jeg pris på tekst i musikk. For meg handler det om forskjellige måter å motta energi.

Hvilket forhold har du til samples? Samples av instrumenter, av lyder fra hverdagsliv (dører, folkeliv, natur, etc.)?

Det handler mest om lyden i seg selv. Låter med samplede lyder setter særpreg, spesielt rytmisk. Å lage beats med lyder som for lytteren er ukjent, ev. vanskelig å kjenne opprinnelsen til, er jeg tilhenger av.

I hvor stor grad tror du at din musikk er påvirket av studio der du har spilt inn og landskapet som du lever i Tromsø, kulde, natur, fjell, etc? Og i hvor stor grad er denne påvirkningen noe du bevisst benytter deg av/er kjent med og er det noen underliggende som kommer av seg selv?

Nå er det litt for enkelt å snuble i klisjeer, men musikken blir ofte tilpasset årstid, helt av seg selv. Geografi og mørketid er en faktor. Vinteren er helt klart min mest produktive tid. Er jeg heldig, er det glitrende klart, det knirker under føttene på tur hjem, og snøen lyser opp fjellsidene. Musikken blir deretter. Jeg har nok et melankolsk underliggende, men tidvis vil jeg bare lage rosa disco med glitrende konfetti og uniformskledde blåserekker.

Kan du si litt om valget av gjestemusikere og vokalister på plata. Hvorfor har du valgt disse og hva tilfører de til låtene som de medvirker på?

Lydia Waits, Helle Larsen

Frida Virtanen (Lydia Waits) kommer fra jazz/soul scenen, Helle Larsen har vært aktiv artist innen rock/pop i en årrekke. Om du er i middagsselskap med folk med identiske interesser, blir samtalen fort monoton, og overraskelsene kommer sjeldent. Frida og Helle har kunnskap og erfaring fra genrer og teknikker jeg kan lite om. De bidrar langt mer enn de vil innrømme. Jeg lærer mye! Medskribenter og gjestemusikere er for meg blitt helt essensielt. Å rote litt med genre, og å krysse stilarter, er befriende og ikke minst motiverende. Jeg har jobbet med begge på andre prosjekter, så det falt helt naturlig at nettopp de ble med på albumet.

I hvor stor grad har sideprosjektet High Heeled Giants med Helle Larsen, som også gjester albumet, hatt påvirkning på denne Kohib-skiva?

Rent musikalsk tror jeg ikke det har hatt så mye å si. Da jeg begynte på «In Mountains» la jeg bort alle andre prosjekter i en periode. Jeg er livredd for at et prosjekt skal ligne for mye på et annet. Jeg har derimot lært mye av Helle, spesielt i form av å stole på førsteinntrykket av en låt. Det er førsteutkastet som stort sett alltid er best, og det har jeg holdt fast på.

Sammenlignet med «Make Fire» er plata mer dempet, kontemplativ og i mindre grad definert av dansbare rytmer. Kan du fortelle litt om det stilistiske valget og den musikalske utviklingen mellom de to platene?

Jeg antar det først og fremst er musikalsk utvikling som definerer forskjellen. «Make Fire» er kanskje mer som en kompilasjon å regne sammenlignet med «In Mountains». Jeg er en god vinglefant musikalsk, så det var godt å gi meg selv noen strenge begrensninger på siste utgivelse.

Hvordan har ditt virke som DJ påvirket din egen musikk?

Jeg nevnte vinglefant sant? Etter å ha spilt på alt fra jazzfestivaler, technokjellere, funkbuler, små kafeer, til svære, mer kommersielle dansegulv, så blir man eksponert for enorme mengder herlig musikk. Jeg har spesielt satt pris på, og blitt påvirket av kvelder hvor jeg selv har hørt andre DJ’s. Navn som Dj Dust, DJ Sunshine, Kango, Olle Abstract, Dj Tôsh, Per Martinsen, Dj Friendly, Strangefruit, Charlotte Bendiks, Anette Tunheim og mange, mange fler, har vært særs berikende.

Hvordan står det til med klubbmiljøet i Tromsø i dag?

Takket være en gryende interesse for undergrunnsmusikk, og en ny generasjon platekusker, så står det ganske bra til. Det kan selvsagt alltid bli bedre; stedet som i hovedsak satser på klubbmusikk, eksisterer ikke den dag i dag.

Kan du fortelle om ulike perioder i din musikkarriere/DJ-karriere sentrert rundt de ulike klubbene og hvordan disse har påvirket deg?

Yaz’n

DETTE var lekegrinda si det! Husker vi småsloss litt om å jobbe i helgene, det var bedre plass i baren enn i lokalet. Plassen var knøttliten, godkjent for 40 pers, og det var ikke uvanlig folk kom inn vinduene i løpet av kvelden for å unngå kø. Og da ble det jo helsikes trangt da. Stedet, på størrelse med en liten stue, var mitt første møte med utelivet, og ga oss nesten tre år med magi hver onsdag, fredag og lørdag. Funk var fellesnevneren, men det var her jeg hørte house og garage for første gang. Og, det var her jeg for første gang satte stiften på ei plate for et publikum. Vinyl only!

Café Circa

Sjappa var mitt andre hjem i 15 år, mitt primære hjem de tre første. Jeg fikk fritt spillerom for konsept og arrangement. Konserter, musikk-quizer, Dj’s fast hver on., fr. og lø., utstillinger, foredrag og bokbad. Vil si stedet og perioden har formet meg som person. Og, fytti rakkern hvor mye herlige folk jeg har fått møte og bli kjent med her. Savner plassen, savner stemninga og alle menneskene.

Storgata Camping

Jeg booker og arrangerer en del kvelder på Campingen. Det er i hovedsak et sted for alle, men innimellom er det godt å dra noen gode artister eller klubbkvelder opp av hatten. Tett før denne helsikes C-19 satte en stopper for alt, hadde vi en helt fortryllende aften med Skatebård. Den lever jeg lenge på!

Kan du si litt om ditt forhold til Beatservice og Sprechen og hva de to lablene har betydd for deg og din musikalske utvikling?

Kan takke Beatservice for at jeg i det hele tatt gir ut musikk i dag. Vidar (Hansen, direktøren, journ. anm.) ønsket å signere Kohib etter et livesett jeg gjorde på Insomniafestivalen 2009, og akkurat den forespørselen satte fart i musikkproduksjonen. Ellers er Vidar en særs hardnakket og idealistisk platedirektør som fortjener all honnør blant oss elektronikahoder.

Plateselskapet Sprechen, drevet av innovatør, DJ og produsent Chris Massey, er en liten balerisk blomst i platejungelen. Etter å ha hørt en del av hans musikk, og hans utgivelser, ble jeg fristet inn i galskapen. Måtte hente fram både egen vokal og alle bortgjemte perkusjonsinstrumenter for å klemme til materiale som passet inn her. Utrolig skøy!

Hvor viktig har egen platelytting vært som inspirasjon for at du ble DJ/produsent og for senere utvikling av eget lydbilde?

Veldig. Jeg trenger heller ingen bok til musikken. Gleder meg ofte til å reise alene, hvor jeg får tid til å høre album fra begynnelse til slutt.

Hva er det som gjør at Tromsø hevder seg så sterkt innenfor elektronisk musikk til enhver tid?

Hehe, det må vel være mangelen på musikalsk tilbud og dårlig dekning på parabolantennene som gjorde at artister og band som Bel Canto, Biosphere, Bjørn Torske og Mental Overdrive begynte å lage musikk for å mette egen lyst? Etter hvert har dekningen blitt bedre, men musikken lages fortsatt.

Hvordan har du selv latt deg påvirke av forløpere, samtidige og etterkommere i musikkmiljøet i byen?

Jeg er lett påvirkelig, spesielt på konsert. Jeg får lyst å prosessere opplevelsen og forme den til noe eget. Inntrykkene som forløses på konsert er helt egne. Noen husker man spesielt lenge, og det er klart det påvirker egne produksjoner.

Kan du til slutt velge fem låter som du har lyttet til under arbeidet med plata eller som har vært til generell artistisk inspirasjon? Og si noe om hvilke kvaliteter du ser i disse og hva du har lært av de låtene?

Av nevnte påvirkelige evne, så hører jeg ikke på så mye annen musikk enn min egen under produksjon. Er redd for å plagiere. Dvs, det er litt som på vinsmaking, man trenger tidvis å nullstille smaksløkene med ei loffskive eller en ostebit. Så da blir det til at jeg hører musikk som er helt ulik det jeg selv styrer med. Under innspilling av «In Mountains» tok jeg pauser med f.eks. det norske grindcore-bandet Beaten to Death – DET blåser støv av luggen. Har også luftet utgivelser med Meshuggah, Elephant9 og Ola Kvernberg.

5 låter som har inspirert Kohib

«Hide and Seek» – Imogen Heap

«The Fear» – Røyksopp

«Plastic dreams» – Jaydee

«Ekkel Fisk» – Stein Torleif Bjella

«Trommer og bass» – André Bratten

 

Og ja; til slutt vil jeg rette en stor takk til Olle Løstegaard, og hans utrettelige interesse for musikk. Hans podkast/sending «LYD» som kommer en gang i måneden på Soundcloud, anbefales på det varmeste! Olle er en av få som VIRKELIG holder liv i undergrunnsmusikken.

 

 

Her er en fersk Kohib-mix

 

Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.