Erkjennelser og nysgjerrighet

Av evolusjonshistorie kan man også lage litteratur, viser Maria Dorothea Schrattenholz. Med sin mesterlige poesidebut tar hun med leseren på en reise i tid og rom.

Tekst: Camilla Tilrem Onstad/Foto: Carsten Aniksdal

Det er ikke alle forunt å vite hva en skal bli når en blir stor. Maria Dorothea Schrattenholz (f. 1980) uttalte i september til radioprogrammet Diktafon at hun som barn ønsket å bli astronaut, men da hun tok til å studere var hun først innom Kunstakademiet i Tromsø, før hun nylig utdannet seg som forfatter på forfatterstudiet i samme by.

Mennesket og naturen
Forfatterens brede og varierte bakgrunn og interesser kommer godt fram i bokdebuten hennes. Atlaspunkt handler om en reise til planeten Mars, en reise som vi vet kan være ganske nærliggende. Mars er naboplaneten vår, og har forhold som gjør at menneskeheten kanskje kan bosette seg der på sikt. Lyrikeren har på mesterlig vis klart å omgjøre sin interesse for realfag og sin lange erfaring innen billedkunst til tekst. Samlingen er full av språklige bilder, og gir leseren en utvidet forståelse for naturvitenskapen. Schrattenholz formidler elegant hvor lite et menneske er i universet, og i historien.

Schrattenholz formidler elegant hvor lite et menneske er i universet, og i historien.

Fungerer vi i andre elementer?
Atlaspunkt er delt inn i de fire delene «Her», «Gjest», «Mars» og «Retur». Fortellingen starter i «Her»:

så reiser du deg
står helt oppreist
står rak og sterk
mellom trærne
som bærer atmosfæren
du er her nå
fanget i oksygenet
men med frihet
til å puste

Poetisk og nærgående beskrives kroppens anatomi når du-personen tar seg en løpetur. Forfatteren fremstiller kroppens bevegelser som i sakte film. En løpetur er en triviell episode i et menneskes liv, men blir til poesi under Schrattenholz’ penn. Makeløst formulerer hun sansingen av kropp og menneskets opprinnelse.

Fanget i oksygenet men med frihet til å puste – et slående eksempel på debutantens vakre formuleringer. Oksygen er en forutsetning for levende organismer på jorden, noe som gjør at menneskeheten er bundet til oksygenet. Mennesket trenger oksygen for å omsette energi i cellene, og samlingen inneholder mengder av utsøkte beskrivelser av menneskecellenes dans med dette grunnstoffet. Forfatterens skildringer får leseren selv til å kjenne nødvendigheten av oksygenet på kroppen, og får oss til å reflektere over spørsmål som: Fungerer vi i andre elementer?

Forfatteren får oss til å reflektere over spørsmål som: Fungerer vi i andre elementer?

du drikker fra fossen
der vannet renner blankt
uten å huske noe
uten å gjenkjenne
kroppens vann
et annet vann
på vei et annet sted
gjennom cellene
cellene som samler seg
cellene som deler seg

Forfatteren har en befriende evne til å lede leseren til øyeblikkets magi, som når noe så enkelt som et fossefall assosieres til vannet i menneskecellene. Velskrevet viser hun at hun er opptatt av den store helheten som vi er en del av. Øyeblikkssituasjoner er inngående og rikt beskrevet og utfordrer den menneskelige nysgjerrigheten.

Gir nye perspektiver
Atlaspunkt er en bok som bør leses sakte. Selve leseopplevelsen varer mye lenger enn selve gjennomlesningen, for tekstene henvender seg til leseren på et metanivå, som krever refleksjon og ettertanke. Atlaspunkt vinkler universet på nye måter. Forfatterens blikk og måte å forholde seg til verden på gir ikke bare leseren ny kunnskap, men ny erkjennelse om menneskets opprinnelse, og en nysgjerrighet på framtiden.

——

Litteraturbloggen anmelder debutantene som står på kortlista til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Først ut er Maria Dorothea Schrattenholz’ diktsamling Atlaspunkt.

Anmeldelser av Paal Maage Elstads Kun en liten del av universet og Kenneth Moes Rastløs kommer fortløpende. Intervju med Maria Navarro Skaranger kan leses her og omtale av Alle utlendinger har lukka gardiner finnes her.

Tarjei Vesaas’ debutantpris blir delt ut 2. april.