Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 5. mars 2016

By:Larm 2016 – Leonov

Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen

Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen

Tekst: Victor Josefsen

Jeg stakk en snartur  innom Mads Langers konsert i Drømmeteltet torsdag før jeg tok turen til Mono for å bivåne Leonov. Drømmeteltet er langt i fra en drøm for utøverne, ihvertfall ikke for Mads Langer. Riktignok buzzet det rundt Mads. Dessverre var det feil type buzz. Vi snakker igjen om denne pratetåka som ligger som over hele teltet. (Les også jj på by:Larm for 3 år siden). Gjennom buzzen kunne jeg så vidt “skimte” at Mads nok har god vokal, og det var det. Det hjalp heller ikke at selve lyden i Drømmeteltet var elendig, i motsetning til den spektakulære gode lyden vi opplevde på Gamla når Charlotte Dos Santos spilte.

Mads Langer slåss mot By:Larm pratetåka. Foto: Øyvind Toft

Mads Langer slåss mot By:Larm-pratetåka. Foto: Øyvind Toft

På Mono var det andre boller. Leonov skulle riktignok spille i regi av By:Larm, men settingen er som en hvilken som helst annen konsert på Mono. Her er det små muligher for høylytt pjatt, iallfall når band med  pondus, som Leonov, inntar scenen. Dessuten er det en innarbeidet konsertkultur på Mono. Uttrykket til Leonov er i skjæringspunket massivt & stemningsladet. Apropos uttrykk, det er befriende å oppleve band som har et så sterkt musikalsk uttrykk at de ikke trenger å lene seg på et nøye planlagt image. Trommisen f.eks. ser ut medlem fra et kraut-band på syttitallet, en annen ser ut som en tømmerhogger fra Seattle (før grungen ble populær).

Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen

Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen

I likhet med spanske Hinds fjorårskonsert, eller Línts i 2014, er Leonov et herlig avbrekk fra alle flinkisene som mer eller mindre vellykket viser fram sine kunster på årets By:Larm. For all del, Leonov er flinke de også, men i tillegg har bandet den ekstra råskapen & egenarten som skiller dem fra mange av de andre håpefulle By:Larmerne. Og i likhet med My Bloody ValentineGodspeed You! Black Emperor driver ikke Leonov akkurat med publikumsfrieri, de lar som nevnt overfor musikken tale for seg selv. Leonov minner en del om sistnevntes konglomerat av gitarstøy, malende stemninger og kontant rytmikk, samt at de inkorpererer sludge-aktige passasjer og metal-elementer. Basisen er mørk konsentrert energi, klaustrofobisk, men samtidig forløsende, for å sitere meg selv, fra Kollwitz-anmeldelsen

Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen

Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen

Mange godord her, altså. Leonov bør likevel finjustere konsert-sett-regien. Den massive ambient-rom-atmosfæren et stykke ut i settet, varte for lenge, og en del av småpausene brøt opp flowen. Okke som, jeg håper By:Larm framover slipper til flere band “à la Leonov”, for å unngå at line-upen blir for homogen. Det finnes mange gode band der ute, vi har skrevet om flere av dem i denne bloggen.

Til slutt hekter jeg på denne uttalelsen til Frivil:  Leonov. Fortjener mye mer oppmerksomhet enn de har fått!

Leonov spiller kl. 20.00 på John Dee i kveld.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 10 andre abonnenter