En litt utilgjengelig del av universet

Paal Maage Elstads lyrikkdebut er ujevn. Men på sitt beste evner han med sitt blikk for detaljer å overraske.

Tekst: Astrid Werner/Foto: Renate Espe Aase

Løgnen er menneskeskapt. Det er det eneste jeg er sikker på. (s. 37)

Poesien har fått god plass å boltre seg på med masser av luft rundt i den nesten kvadratiske diktsamlingen Kun en liten del av universet. Som tittelen antyder, sier Paal Maage Elstads tekster noe om kun en liten del av virkeligheten. Men lyrikk har jo ofte fokus på detaljer, så dette er ikke unikt i så måte.

Mange av tekstene er vanskelig tilgjengelige i den forstand at Elstad skaper et eget, utilgjengelig univers. Det dreier seg om språket, med bilder som er absurde på en måte som gjør enhver form for gjenkjennelse umulig. Poesi har til tider kvaliteter som overrasker leseren og på den måten får fram ny innsikt, men i Elstads samling står de absurde bildene litt i veien for forståelsen. Det er vanskelig å plassere jeg-et og forvirrende ikke å vite hvem som snakker i teksten.

På sitt beste er de tidligere omtalte absurde bildene uventede og morsomme.

Når det er sagt, finnes det også flere positive trekk ved samlingen, og Elstads blikk for detaljer er ett av dem. På sitt beste er de tidligere omtalte absurde bildene uventede og morsomme, som her:

Om jeg må dø, så ønsker jeg å dø i søvne.
Og noen kan gjerne ligge igjen i mørket og lytte en stund.
(s. 30)

Eller her

oppdragelse = å stimulere utviklingen av noen kognitive
egenskaper til fordel for andre
(s. 82)

Noe annet jeg setter pris på ved Elstads tekster er hans evne til å gi uttrykk for ensomhet, tap og sorg over å være forlatt. Den skaper en opplevelse av gjenkjennelse hos meg som leser, til tross for at dette er en ung manns uttrykk og dermed vanskeligere å identifisere seg med for meg som godt voksen kvinne.

Forfatteren evner også å observere tiden baklengs, noe som beskrives godt i samlingens siste del.

—-

Litteraturbloggen anmelder debutantene som står på kortlista til Tarjei Vesaas’ debutantpris.

Anmeldelse av Maria Dorothea Schrattenholz’ diktsamling Atlaspunkt kan leses her, mens anmeldelsen av Kenneth Moes Rastløs blir publisert i morgen. Intervju med Maria Navarro Skaranger kan leses her og omtale av Alle utlendinger har lukka gardiner finnes her.