Vårens diktsamlinger
Tekst: Astrid Werner / Foto: Jan Kløvstad, Samlaget, Heidi Furre, Pernille Marie Walvik, Forlaget Oktober / Omslag: Samlaget, Forlaget Oktober
Olav H. Hauge: Seljefløyta
Av forlagenes vårlister ser jeg allerede nå at det finnes tekster å glede seg til. Samlaget har orden i sysakene og fra deres nettside, kan jeg se at det skal komme en ny utgivelse med Olav H. Hauge. Dette er ikke hverdagskost, all den stund det ikke dreier seg om en ny utgave av samlede dikt. Denne gangen er det en utgivelse av det tidligere refuserte manuskriptet Seljefløyta. Dette manuskriptet forsøkte forfatteren å få utgitt på slutten av 1930-tallet, men fikk det i retur. Senere ble enkelte dikt tatt inn og trykt i noen tidsskrift og aviser, men samlinga som sådan, har aldri før vært utgitt. Dette blir stas! Morsomt å lese tidlige dikt av en av mine favoritter.
Nathaniel Farrell: Nykommar
I tillegg utgir forlaget amerikaneren Nathaniel Farrell i norsk gjendiktning. Hans samling Nykommar ventes utgitt senere i februar 2018, i Martin Ingebrigtsens oversettelse. Dette er en utgivelse i gjendiktningsserien med ny poesi. Jeg leser i katalogen at dette tar for seg en ung manns opplevelser bl.a i krig. I tillegg til å være en fremmed med hjemlengsel, med en usikker framtid. «Dette er USAs historie om seg selv, som danner bakteppe for denne følsomme utforskningen», kan jeg lese i Samlagets katalog. Å være fremmed og lengte hjem er på samme tid både et evig og allmenngyldig tema, samtidig som det er svært aktuelt. Her tenker jeg på både på alle som flykter fra sitt hjemland, i tillegg til alle de, som bokas hovedperson, er utkalt som soldat langt hjemmefra.
Nils-Øivind Haagensen: Stor
Lyrikeren Nils-Øivind Haagensen kommer med ny samling i vår. Den har fått tittelen Stor. Haagensen har etter hvert gitt ut mange bøker; og Stor blir hans ellevte lyrikksamling. Selv har jeg lest litt her og der, og har stor sans for lyrikken hans. Det er særlig samlingen Nils-Øivind Haagensen skriver som jeg har lest. Det er en underlig samling med tekster, hvor flere av dem ser ut som små prosastykker og minner ikke så mye om lyrikk (i oppsett vel å merke). I disse tekstene er Anna en gjennomgangsfigur. Lengselen etter Anna går som en rød tråd gjennom denne boka. Samlingen Haruki og jeg har et helt annet uttrykk og formen framstår strammere. Her er hele boka holdt i tredje person og diktene gjengir Harukis uttalelser og tanker. Dette at tekstene og uttrykkene er såpass ulike, gjør at det alltid er spennende å følge med på nye utgivelser i et forfatterskap.
Kristian Bergquist: Sitt hos meg
Sitt hos meg har nettopp blitt utgitt, så her trenger jeg ikke å vente lenge! Kristian Bergquist er et nytt bekjentskap for meg, men årets bok er hans sjette diktsamling. Det var kanskje setningen om Berquists nyeste bok, som «er en hyllest til ensomheten og naturen» som fanget min oppmerksomhet. Hvis skildringer av natur og mennesker kan kombineres med en slags uventet underfundighet, blir jeg fornøyd og sjansen for at boka blir med meg hjem i sekken, er stor.
Både Haagensen og Bergquist utgis på Forlaget Oktober, som har mange gode lyrikere på sin liste og dermed mye å glede seg til! Kanskje er det ikke så farlig om våren venter litt ennå? Da blir det enda flere muligheter til å krype opp i favorittstolen med pledd og en kopp te.
*
Les også:
RSS - innlegg