Søk Meny Lukk
Lukk
Av: anderssmedstad Anmeldelser 6. september 2016

Are You Having Fun Yet

Are U Having

Foto: Hans Nøstdahl

Are You Having Fun Yet er et lovende norsk band som i sommer har sluppet to fine singler, «Kidder» og «Turbo». Musikkbloggen har troen på trioen og vi tok en prat om inspirasjonskilder, bakgrunnen for navnet og deres planer fremover.

Hva er bakgrunnen for navnet deres? 

Are You Having Fun Yet handler om å ikke klare å sette pris på en situasjon eller tilstand i øyeblikket. Det kan være fordi man tar forholdsregler på ren automatikk og ikke klarer å holde mulighetene åpne for gode ting, eller det kan handle om å være en overaktiv dagdrømmer som tenker i stedet for å handle. Det viktigste var egentlig å ha et kort navn som det ikke var flaut å si til venner, men vi feila brutalt på begge deler. Forrige uke laga ei venninne av oss en totebag med navnet vårt på, så nå er vi stuck.

Dere har en tydelig sound, og det høres ut som om dere henter inspirasjon fra 80-tallet. Lydbildet kan minne litt om The Smiths, The Cure og Joy Division. Hva er deres inspirasjonskilder?

Den eneste klare avgjørelsen vi tok når det gjelder lydbilde, var at vi ikke skulle ‘slå’ (chugge?) akkordene noe særlig på gitar. For å bruke The Smiths som et eksempel, så skulle Johnny Marr (som eneste gitarist i begynnelsen) skape et frodig bed for Morrisseys poesi. Og det funker. Så vi kan vel si at den tanken har hatt en innflytelse på musikken vår også, men kanskje mest basert på ånden av den. Det kan være like vanskelig å nevne innflytelser som det er å definere sjanger, fordi mye av det er så ubevisst, og vi har samtidig et ønske om å holde alle linjer åpne og la sangene få bli til uten et klart rammeverk. Dessuten er det deilig at folk kan høre akkurat det de intuitivt får fra musikken. Når det er sagt, så tar vi dine assosiasjoner som et ekstremt stort kompliment! Og herregud, vi er jo ikke så snobbete at vi ikke kan namedroppe litt gode greier vi hører på nå om dagen: Connan Mockasin, Unknown Mortal Orchestra, Young Dreams, Dungen, Ariel Pink, The Whitest Boy Alive og Vassendgutane før de ble så kommerse.

Coverdesignet på deres to singler er særpregete. Hvem har laget dem?

Benedikte Olsen lagde coveret til «Kidder» basert på hennes tolkning av innholdet i sangen, og vi syntes det passa handlingen fint. Vi synes det bør være en link mellom musikken og det visuelle. Budsjettet vårt var ikke-eksisterende da vi trengte et cover til «Turbo», så vi brownbagga det og brukte et bilde tegna av trommis og vokalist, Ingvild Nærum, da hun hadde hjernerystelse. Det ble et selvportrett med en tilstedeværelse av en eldre mann – begge kanskje i en tilstand av eksistensielt ubehag. At knuste tenner egentlig er den mest brukte metaforen for stress i drømmepsykologien tenkte vi ikke over før vi bestemte oss for å bruke bildet som cover, men det endte vel egentlig opp med å passe ganske godt til det tematiske i «Turbo». Et cover får ikke like mye oppmerksomhet i dag som det pleide, men hvis musikk er kunst, så gir det kanskje mening at den blir akkompagnert av noe som kan gi den en håndgripelig, visuell representasjon.

Hva er grunnen til at den første singlen heter Kidder? Er den inspirert av den tidligere Lois Lane-skuespiller Margot Kidder?

Ja, det stemmer. Vi holder på med et konseptalbum der vi lager låter om skuespillere som har vært med i superheltfilmer, men som aldri fikk være superhelter. Albumet skal hete «Robin». Neida. Det er en ganske kjedelig historie. «Kidder» kan bli oversatt til «kompis» på norsk, så det var et kallenavn Peter fikk av noen. Og så liker vi låter som ikke heter «The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night», men heller «Kidder» eller «Turbo». En av oss jobber i radio, og vet hvor irriterende det er med sånne titler.

Hva skjer med Are You Having Fun Yet fremover?

Vi skal spille inn enda en singel (elsker singler) neste helg, også da i Taakeheimen Lydrike (elsker Morten Øby). Så skal vi prøve å spille masse konserter og ha det fun, yet. Etter hvert tenker vi å lage et album som forhåpentligvis vil være mer helhetlig og ha en lydmessig rød tråd i større grad enn sangene vi har lagt ut til nå. Alt er en prosess. Den neste delen av prosessen blir å få en veldig rik person til å forelske seg i oss, så vi får penger til å spille inn albumet.

 

 

Les også:

The Smiths‘ The Queen Is Dead
Art imitating art – The Smiths – Strangeways, Here We Come (1987)
Litteratur i musikken – The Smiths – How Soon Is Now?
Morrissey & The Smiths

Pornography – The Cure
Litteratur i musikken – The Cure – Killing an Arab
The Cure shreds

33 1/3 – «Unknown Pleasures»
Art imitating art: Joy Division – Unknown Pleasures (1979)

Min tripp er lastet med … en anmeldelse av Multilove (Unknown Mortal Orchestra)
Øya 2013: Unknown Mortal Orchestra
Deichman anbefaler: Årets album 2015
Deichman anbefaler: Årets album 2013 / Lyden av 2014

Dungen (SE). Blå 12.11.2015.
Dungen og Jagwa Music Øya

Singelanmeldelse: Young Dreams – Of The City
Mer Young Dreams

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 7 andre abonnenter