Av: asletangen Anmeldelser 15. juli 2024

Metallica ‘Ride the Lightning’: Albumlytt med Flemming Rasmussen

Flemming Rasmussen er i musikkverden hovedsakelig kjent for tre ting, «Ride the Lightning», «Master of Puppets» og «And Justice for all». Tre Metallica-monumenter som ble skapt i en 4 års periode på 80-tallet med Flemming Rasmussen bak spakene. Et samarbeid som formet både Flemming og Metallica sin karriere. Det var starten på dette samarbeidet «Ride the Lightning» vi fikk høre om i Deichmansalen denne tirsdags kvelden.

Tekst: Asle Tanhge / Foto: Brage Tuflåt Bjerke, Knut Akselsen

For dere som ikke er så bereist i Metallica sitt univers så kan vi jo ta litt bakgrunnshistorie. 27 juli i år er det akkurat 40 år siden et da relativt ukjent band fra California slapp sitt andre studioalbum «Ride the Lightning».

Et album, som for alvor begynte å skille dette bandet fra andre band i sjangeren de selv var med på å definere bare et år i forveien med debutplaten «Kill ‘Em All». Ser man på denne førsteutgivelsen fra 1983, er det nesten umulig å forstå at dette bandet, Metallica, skulle bli noe man i 2024 nesten kan sidestille med varemerker som Apple og Coca Cola. Det var så ekstremt i sin tid at en ny sjanger av musikk oppsto, «thrash metal». En blanding av heavy metal fra de britiske øyer og amerikansk punk. Musikk for utskuddene som hatet alt og alle. Musikk som i Reagans USA var satans produkt, fordervet ungdommen og gjorde alle til djeveldyrkere. Langt fra kleshengerne på H/M og Carlings som 40 år senere fylles opp med Metallica logoer.

40 år og 11 studioalbum senere har dette bandet med 3 amerikanere og 1 danske komfortabelt plassert seg som et av verdens aller største band. En reise som for alvor tok fart i februar 1984, da innspillingen av «Ride the Lightning» startet opp hos en ung Flemming Rasmussen i Sweet Silence studios i København. (Du kan låne boka Rock & stjernestøv: Historier fra Sweet Silence-studiet gennem 45 år på Deichman).

Flemming Rasmussen er en legende i Metallica sfæren. For veldig mange fans representerer han perioden hvor Metallica var på høyden musikalsk. Dette kan selvfølgelig diskuteres, når man snakker om et band som har holdt på i 40 + år. Men det er ganske sementert at Metallica har gitt ut fem ikoniske plater i løpet av en 10 års periode på 80- og 90-tallet og Fleming Rasmussen har vært med på å produsere 3 av dem.

Det er historier fra denne epoken vi får servert når Fleming Rasmussen reiser rundt og prater om sin tid med Metallica. Han besøkte Deichman Bjørvika sist i november 2023 for å prate om «Master of Puppets», den kanskje største platen av hans 3 Metallica plater.

Det var en fin opplevelse, men opplevdes litt kort. Man satt igjen med en følelse av at det var noe som var litt uforløst, det var flere historier der.

Takk og pris for at arrangøren bestemte seg for og prøve igjen. Denne gangen med jubilanten «Ride the Lightning».

Som sist var det et fullsatt arrangement. Deichmansalen tar ca. 160 personer som ikke er vanskelig å fylle når noen så viktig i Metallica-historien kommer på besøk. Kombinerer man dette med at Metallica skulle spille på Tons of Rock dagen etter, ja da blir billettene revet bort på 2 minutter.

Man hadde gjort litt om på formatet denne gangen og Flemming Rasmussen fikk mer tid til å fortelle sin historie. Selve intervjuformatet var kraftig nedtonet og Flemming Rasmussen hadde tatt mer av regien. Intervjuer fikk inn et spørsmål til å begynne med om hans musikalske bakgrunn, men etter det reiste Flemming Rasmussen seg opp og vi fikk servert et foredrag som tok for seg alt fra opprettelsen av Sweet Silence studio i ’76 til utgivelsen av «Ride the Lightning» i juli `84.

Flemming Rasmussen er en fantastisk formidler og man blir virkelig tatt med på en reise gjennom hans musikalske verden ispedd humor, små lytteprøver og bilder. Hvordan han begynte sin karriere under en arbeidsuke på skolen, som assistent ved Rosenberg Studio. Han fikk være med på innspilling med det legendariske danske bandet Gasolin. Ble med Freddy Hansson i 1976 og grunnla Sweet Silence Studios hvor han i 1980 møtte Ritchie Blackmore. Blackmore ble så imponert av gitarlyden hans at han ett år senere ble med og spilte inn 1981-albumet «Difficult to Cure» av Rainbow.

Det var dette samarbeid med Rainbow som tiltrakk seg Metallica og deres danske trommeslager Lars Ulrich. Metallica var i Europa, og for kremmeren Lars Ulrich var kombinasjonen av et lite budsjett og sterk dollar avgjørende for at det ble studiotid i København fremfor Los Angeles. Lars tok kontakt, og et samarbeid som resulterte i 3 ikoniske metallskiver var i gang.

Nå kom Metallica-historiene som perler på en snor. Om hvordan Rasmussen sammen med James Hetfield hørte «Kill ‘Em All» for første gang i Sweet Silence Studio for å finne ut av gitarlyden som Hetfield likte. Her fikk vi servert lytteprøver fra sangen ‘Hit the Lights’ fra nettopp «Kill ‘Em All». Rasmussen pratet om hvordan han ringte alle han kjente for å skaffe nok amper og kabinetter de kunne teste siden utstyret til Metallica var stjålet bare noen uker i forveien. Hvordan fordelingen på innspillingen var, James Hetfield la ned alle rytmegitarene og Kirk Hammett la ned alle solo- og melodigitarer. Hammett trenger ikke spille rytmegitar når man har en Hetfield i bandet!

Vi fikk historier om hvor blank Lars Ulrich var på trommer på dette tidspunktet, og Rasmussen måtte hente inn en annen trommeslagere for å stemme trommene. En trommeslager som fra da ble Ulrich sin tromme-tech i 35 år. Hvordan alle i bandet i prinsipp hatet å synge, og siden Hetfield var densom skrev tekstene var det han som måtte stå foran mikrofonen. Hvilke låter som ble skrevet i studio og hvordan de jobbet med dem. At Flemming Rasmusen spiller ambolt på sangen ‘Escape’ fra «Ride the Lightning», og at alle lydeffekter på plata er fra en «Lydeffektplate» som alle band brukte på den tiden.

Historiene var mange, og de var interessante. De er for mange til å liste opp her, men jeg kan si at det var flere historier jeg ikke hadde hørt eller lest om, noe som gjorde opplevelsen enda sterkere. Det var lett å glemme at vi også skulle høre på albumet, og intervju-delen, som var planlagt til 45 minutter, trakk ut til godt over 1 time.

Etter en liten pause fikk vi høre «Ride the Lightning» i sin helhet på vinyl. Albumet trenger ingen nærmere omtale her, men jeg kan si at det oppleves annerledes å høre albumet etter en sånn gjennomgang fra Flemming Rasmusen. Man lytter litt ekstra etter detaljer som har blitt nevnt og man får en litt annen lytteopplevelse.

Kvelden ble avsluttet med noen spørsmål fra salen, og her var nok det mest interessante hvor mange lag med bassgitar Cliff Burton la på og hvordan de jobbet med ‘The Call of Ktulu’. Det var flere som slapp til med spørsmål denne gangen, men grunnet et noe presset tidsskjema ble denne delen også kortere enn ønsket. Alt i alt en fantastisk kveld som ble et nydelig vorspiel til Tons of Rock og Metallica dagen derpå.

Nå har Classic album Sundays i samarbeid med Deichman tatt oss igjennom to av Flemming Rasmussens tre album med Metallica. Da håper jeg de fullfører triologien og tar oss igjennom det tredje og siste albumet «…And Justice for All». Hvis det skjer, er det bare å være tidlig ute!

Sjekk også:

Metallica – «Hit the Lights» (1 av låtene som har fulgt Øyvind Osa i El Caco opp gjennom årene som noe nydelig og inspirerende, fra Intervjuet: El Caco: Tap og energifylt rock).

Metallica – «All Within My Hands» (1 av låtene som har hatt betydning for Vegard Moan Viken i Bakrus, fra intervjuet: Bakrus: Pønkrock fra hjerterota).

Metallica – «Leper Messiah» (1 av låtene som har gitt opphav til musikalske, eller tekstmessige ideer til Lad Dino, fran intervjuet: Meta Forever: Indie laboratorie med flerfargede reagensrør).

Metallica – «Masters of Puppets» (1 av låtene Anita Overelv liker, fra intervjuet: Ikke Vekk Meg det er Trænafestival).

Metallica – ‘Master of Puppets’ (Thomas Bratlie Haugland – 5 om bøker og musikk)

Metallica ‘Ride the Lightning ‘ (5 plater som har inspirert Haavard Gulbrandsen i Agvald).

Metallica – ‘Master of Puppets- (5 plater som har inspirert The Secret Sound of Dreamwalkers).

Jeg glemmer aldri trippelkonserten på Kingdome arena i Seattle med Motörhead, Metallica og Guns N’Roses, fra intervjuet: Annette Gil: New wave-blikk på tenåringsopprør.

‘Metallica-dokumentaren «Some Kind of Monster» er kanskje en av de beste musikkdokumentaren som noen gang er laget’, fra intervjuet: Lars Lundevall: Svette smil og varme mennesker i gul sone.

‘Alle tre av oss digger Slayer, Exodus, Megadeth og Metallica’, fra intervjuet: Draken: Tordenskrall riff og groove.

‘Plukka opp gitaren som 13-åring og gikk i gang med å plukke Metallica-katalogen fra «Masters of Puppets» og bakover, Mads Martinsen, fra intervjuet: The Dogs: Mannevond sutring og høyenergisk garasjerock.

‘Metallica fikk meg til å bli inspirert nok til å prøve å spille det de gjorde, det kom på et tidspunkt i livet jeg var utrolig skolelei, så det passet meg meget bra‘, Morten Bergeton Iversen fra intervjuet: Bergeton: Prangende, flashy synthwave.

‘Det skulle egentlig Blake Carrington ha svart på, men det er ganske tydelig at tidlig Mayhem og Destruction har satt veldig preg på spillestilen hans, og Metallica for all del’. (Angstkrieg: Intervju).