Søk Meny Lukk
Lukk
Av: larsjunge Anmeldelser 15. februar 2017

EP-anmeldelse: Blood Forest Family – «Blood Forest Family EP»

blood-forest-family

 

Artist: Blood Forest Family

EP: «Blood Forest Family EP» (2017)

Plateselskap: At Home Records

4

 

Vi falt pladask for nordnorske Blood Forest Family da de slapp sin debutsingel i slutten av januar. Nå er EP’en her allerede. De byr på fire kutt – tre nye i tillegg til singelen «Body».
Vi kan ikke annet enn å si at dette er et band som mer eller mindre har funnet sitt uttrykk. Litt jazzlinje, litt pop-sukrose – i fin balanse. Asobi Seksu? Deilig, leken vokal med fine melodilinjer og nærmest perfekt klang. Det er noe kunstskole-aktig ved hele bandet, men de blir aldri pretensiøse. Akkurat som det superfine omslaget på EP’en: voldsomt og samtidig subtilt – akkurat som musikken til Blood Forest Family, samtidig som det vekker assosiasjoner til kunst i grenseland mellom det figurative og det abstrakte. Herlige, utflytende gitarer, skarptrommer – dype som brønner, og samtidig tydelig popstruktur. De har lagt på litt kalimba på låten «Water», men den ligger litt lavt i lydbildet, og henger vel strengt tatt ikke helt i svingene. Blood Forest Family er et ungt band med fremtiden foran seg. Med denne EP’en er de ute av startgropa og holder tritt med flere av de beste i denne litt ubestemmelige sjangeren som bringer tankene hen mot det britiske plateselskapet 4AD.

 

 

Her har de vært kjappe og tatt bandfoto på den ene klarværsdagen de hadde i Tromsø i fjor.

Her har de vært kjappe og tatt bandfoto på den ene klarværsdagen de hadde i Tromsø i fjor.

 

Sjekk også:

Singelanmeldelse: Blood Forest Family – «Body»

Plateanmeldelse: Pyke – «Detox»

Dyp drømmepop fra 4AD

Øya 2013: Drivende hypnodans (Grimes)

Coverarten på Asobi Seksu sitt album «Fluorescence» (2011) sender tankene til Cocteau Twins‘ forsegjorte platecovre

Cocteau Twins skapte noe helt særegent på 80-tallet med sine finmaskede spindelvevsgitarer spunnet rundt en forførende og forunderlig drømmeverden. Ta for eksempel en lytt på albumet «Treasure», eller singelen ”Pearly Dewdrops Drops”

For noen år siden ble Efterklang (i likhet med norske Serena Maneesh) signa på legendariske 4AD

Massive Attack er kjent for å hyre inn ypperlige kvinnelige vokalister som Elizabeth Fraser fra Cocteau Twins

Big Stars «Holocaust» er naturligvis best, men This Mortal Coil kommer mer enn hederlig ut av det

Roskilde 2013: Dead Can Dance er fortsatt relevante

The Breeders – Last Splash Reunion

Eric Green og andre kjennere går litt lengre tilbake i tid og begynner med Cocteau Twins

Det var fint å se at en fyr vi respekterer (Cocteau Twins-medlem/Bella Union-boss Simon Raymonde, red. anm.) faktisk likte låten vår

Øya 2013: Beach House – Stemningsfull drømmepop

Dråpe: Shoegazeparfymert drømmepop


Sin Fang på by:Larm – Andektig drømmepop i kirka

Young Dreams: Drømmepop anno 2012

Beach House med ny låt / I november spiller de på Sentrum Scene

De definerer seg som et drømmepopband

JJ sin tandre indie/drømmepop

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 62 andre abonnenter