Martin Hagfors og Aslag Haugen med forseggjort folkpop
– Vi er ikke et band enda… Men har planer å gjøre noe sammen i duo/trio-format, om det blir et band ligger det lengre frem i tid. Nå er vi to lead singers and drivers, sier Martin Hagfors, som sammen med Aslag Haugen har sluppet det meget gode albumet «London Dry» på Edda Musikk.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Marthe Amanda Vannebo
Godt hjulpet av en rekke gjestemusikere og sangere har Martin Hagfors og Aslag Haugen levert et stilsikkert og dynamisk håndverk med melodiene i sentrum og gjennomtenkte tekster preget av britisk låtskriverkunst, folk og Tom Petty & the Heartbreakers.
I dette intervjuet med forteller norskamerikaneren Martin Hagfors om prosjektets tilblivelse, musikalske referanser, samarbeidspartnerne de har dratt inn og om muligheten for å oppleve dette på en scene.
Martin Hagfors og Aslag Haugen. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Kan dere først fortelle eventuelt uvitende lesere hvem dere to er i norsk musikkliv og hvor og når deres veier krysset hverandre?
Aslag er kjent som låtskriver og vokalist i Hellbillies og Respatexans.
Jeg har vært utøver og låtskriver som soloartist samt i Home Groan, HGH, Meg og kammeraten min, Cream of the Crop og Mr.E & Me. Jeg har også skrevet en hel masse tekster og låter til en haug nydelige artister.
Vi traff hverandre tidlig på 1990-tallet, sikkert på Cruise Café og vi samarbeidet først på plate med The Respatexans, for øvrig et bandnavn jeg foreslo. Det var starten på et langt vennskap.
Hva kjennetegner den musikalske kjemien dere i mellom og hvordan samarbeider dere?
Tja, det har vært befriende enkelt å skrive låter sammen samtidig som prosessen har tatt lang tid og vært krevende. Vi kaster låtene frem og tilbake, kan du skrive en bridge, kan vi gjøre om refrenget? Låtene har ikke vært tiltenkt noe annet enn til dette overskuddsprosjektet. Jeg skriver tekster og vi skriver begge musikken, «Dead Song» er forresten Aslags baby all the way 🙂
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som fascinerte?
Jeg har bestandig vært glad i og omgitt av musikk, mine første musikalske minner var å synge til The Beatles‘ «I Wanna Hold Your Hand» som barn på 60-tallet i USA og før jeg begynte på skolen. Jeg vet at Aslag i motsetning til meg kommer fra en svært musikalsk familie og ble påvirket av storebrors opphold i USA som introduserte brødrene bl.a. til The Allman Brothers Band, Little Feat og Grateful Dead.
Når begynte dere selv å spille og synge og hva får dere ut av det?
Min første gitar fikk jeg i sju-års presang. Jeg spilte av og på gjennom barndom og ungdomstida. Jeg ble tidlig mer opptatt av å skrive sanger enn å «bli god» på et instrument. Aslag var nok tidlig innom både folkemusikk og rock, hans storebror Arne Sigurd spilte i Sven Nyhus Kvartett og hadde nok litt påvirkning.
«Cry In Public» med «The Table Takes All» singelcover.
Hva gjorde at dere ville satse på dette?
Vi liker hverandres selskap og forstod begge to at dette er et fruktbart samarbeid. «The Table Takes All» var første låta vi skrev sammen og det ga mersmak.
Har dere hatt noen mentorer, inspirasjonskilder eller forbilder langs veien? I så fall hvem og hva har dere lært av dem?
Tja, vi er vel begge inspirert av musikk vi har hørt, men opplever ikke at vi ønsker å låte som noe av det vi har likt på veien. Sjekk for øvrig ut en spilleliste vi lagde med musikk vi har eller tror vi har hørt en gang og hatt på kassett…
Det som er litt morsomt er vi er begge fans av den engelske rock’n The Who, The Kinks, Stones etc.
Fortell om hverandres musikalske styrker og roller.
Tja, Aslag er en bedre gitarist enn meg og en knakende god låtskriver, jeg er en historieforteller med melodisk teft og en habil musiker.
Vi har begge særegne stemmer som klinger bra sammen.
Hva skiller dette samarbeidet med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i forhold til andre band og prosjekter dere er og har vært med på som Hellbillies, The Respatexans, Whipping Post, Meg og kammeraten min, Home Groan, HGH?
Vi er ikke et band enda… Men har planer å gjøre noe sammen i duo/trio-format, om det blir et band ligger det lengre frem i tid. Nå er vi to lead singers and drivers..
«London Dry» albumcover.
Hva er bakgrunnen for valg av albumtittelen «London Dry»?
Tittel på plata er tatt fra låta med den mest fengende tittelen. Aslag foreslo albumtittelen. Låta handler ikke om gin…
Tekst og melodi impulsivt ramlet ut over Wurlitzer-pianoet, som glimt fra bestemorens lille leilighet i Penge, London.
Lukta på kjøkkenet når Nan serverte pølser, brød og té, fukten bak plastforhenget som gjemte badekaret ved siden av kjøleskapet og ikke minst lyden av en plystrende Uncle Terry, på huk i bakhagen med sneip i kjeften, der han strødde salt på sneglene som trivdes i salatbedet.
Mye er unnagjort, noe gjenstår, slik er det bestandig.
Over the top, starting to slide, let’s just say, I qualified.
Hvilket forhold har du selv til den engelske hovedstaden?
Min mor var fra London, jeg har en del minner derfra også fra voksen alder, byen er fascinerende, slekta mi er fra South East London, for øvrig samme området der David Bowie bodde i skolealder, når jeg skriver sanger kan jeg ut av det blå synge en strofe og diktinga er i gang, sånn ble denne låta til, et fonetisk utgangspunkt som balla på seg. Morsomt at melodien ble litt britpopish, kanskje minner fra gutterommet til mitt søskenbarn Stuart som klistra Bowie-plakater om hverandre med plakater fra de animerte for-filmene til Monty Python’s Flying Circus. Jeg skrev en Home Groan-låt hjemme hos de en gang, «Coffee & Cigarettes». Lars Håvard Haugen spiller for øvrig gitar på den 🙂
Fortell om forholdet deres til:
Countryrock
Tja, det begynte vel med The Byrds, Buffalo Springfield, Gram Parson, The Band etc. og det har nok påvirket oss begge…
Americana
Jeg har en plate med Leon Russell som heter «Americana», men jeg tror ikke den ikke havner i dagens kategori. Jeg er usikker på når americana ble en sjanger, musikken den omfavner er mye eldre enn som så. En gang var det pop/rock, etter hvert roots etc… selv er jeg ambivalent til sjangerbetegnelsen.
Psykedelisk rock
Hmm, jeg har jo hørt musikk som tilsynelatende er innspilt under psykedelisk påvirkning av sopp eller LSD, men om du sikter til eldre plater med Grateful Dead, Jimi Hendrix så ja, jeg har et forhold til den musikken.
Harmonier
Ja, jeg er veldig opptatt av harmonisering, Aslag også, jeg har nok større glede av jazzette harmonier enn Aslag, men han er dritgod på feite fengende harmonier.
Tom Petty & the Heartbreakers
Stor fan, jeg så de live flere ganger, i USA, Sverige og Norge. Jeg var så heldig å bli med mine venner i The Contenders da de spilte support for Tom Petty & the Heartbreakers i Stockholm og Gøteborg, jeg var med som lydmann. I ettertid fikk jeg opplevd TP i Upstate New York og det tror jeg var en av de fineste konsertene jeg har vært på. For et band, essensen av rock’n roll. Bare de pustet, svingte det.
Arthur Lee skrev mye fet musikk, meget bra band som jeg burde ha bedre kjennskap til.
Ja takk, mye bedre låtskrivere enn The Byrds spør du meg. Men Gene Clarke da… hmmm
Fairport Convention
Jeg tror vi begge har hørt mye på Fairport, jeg er stor fan av Richard Thompson og inspirert av engelsk folk rock. Jeg spilte support for han og Danny Thompson på Rockefeller en kveld.
De første skivene var glimrende. Både jeg og Aslag ble introdusert til bandet av våre respektive storebrødre.
Grateful Dead
Jeg har sett Grateful Dead tre ganger og var nok Deadhead som ung, masse gull og en god del gråstein. Vi vet at Garcia var en fantastisk gitarist, men han var også en nydelig låtskriver og en sjelfull vokalist. Jeg har soloplater med Weir, Hart, Godchaux etc., men det var Garcia som var bandets sjel. PS Hunter og Barlow som var bandets tekstforfattere, løftet bandet i mine ører.
Fortell om de andre musikerne som er med og deres bidrag:
Nikolai Hængsle
Niko har jeg samarbeidet mange ganger, han har spilt på tre av mine soloplater, og på de fleste barneplater. Han produserte en låt for meg som heter «Easily Distracted By Love» sammen med David Wallumrød, det ble så fett!
Vi var også begge involvert i The National Bank, ellers litt Bigbang, Greni links og Band Of Gold som jeg elsker, Niko er utrolig!
Jeg tror vi traff hverandre ca. 1998 og han er en absolutt favoritt, jeg vet ikke når Aslag traff Niko for første gang. Jo forresten, de spilte sammen i The Whipping Post!, Niko har vært en tålmodig, visjonær og dyktig produsent for oss.
Ola Øverby
Niko ønsket å ha med Ola da han ikke hadde spilt med ham før og det var et sjakktrekk! I ettertid ble Ola også med i Needlepoint takket være vårt møte 🙂
Susanne Sundfør
Er en ener, Susanne er en fantastisk artist og komponist med en særegen stemme som kan tøyes som en gummistrikk. Hun har sunget på et par låter jeg har utgitt tidligere og sang en av mine sanger i mitt femtiårslag på Mono. Jeg ble sykt rørt.
Ingebjørg Bratland
Aslag har jobbet med Ingebjørg før og hun passet veldig bra til låtene hun sang på (en ble ikke med på skiva, ikke hennes skyld 🙂 )
Jeg har blitt fan, utrolig talentfull. Susanne er også fan av Ingebjørg.
Nina Mortvedt
Nina er en favoritt! Jeg fikk lov til å kore på en låt på den første Band of Gold-plata, og stemmene våre sitter så bra sammen. Hun er like klar i klangen som Karen Carpenter, hun har også sunget på plate med Meg og kammeraten min og gjør en fantastisk jobb på den siste plata med Mr. E & Me: «New Orchestral Hits 4 Kids Vol. 2.» Nina er en stor sanger og låtskriver.
Mathias Eick
Oi Mathias har jeg kjent lenge og er med på mange av mine plater, det er en selvfølge å ringe Mathias når trompet kaller, men når det er sagt kunne han nok ha spilt alle instrumentene på plata…
Lars Horntveth
Lars og jeg har kjent hverandre siden 1995, vi er gode venner og lagde to helt fantastiske plater sammen. Han var musikalsk leder i mitt soloband og er på mange måter sola i mitt musikalske univers.
Erik Johannessen
Erik er jo min kammerat! vi har spilt sammen masse. Vi har også arrangert orkestermusikk sammen, han har utrolig teft og vi samarbeider veldig godt. A real gentleman! Vi har veldig forskjellige bakgrunn, han er jazztrombonist med teoretisk bakgrunn og jeg er en ufaglært idiot. Vi storkoser oss i lag.
PS Vi hadde en utrolig fet session i mitt studio Fluepapiret med Nikolai Hængsle og Martin Langlie, ny musikk kommer!
Kjetil Møster
Jeg kjenner ikke Kjetil, men Niko foreslo han på låta «You Mean Nothing To Me Baby», og Erik var jo selvfølgelig helt enig. Vi skrev et blåsearr og Kjetil leverte feit skitten sax.
Frode Haltli
Frode var mitt ønske, jeg er stor fan av bandet Poing og Frode Haltli Avant Folk. Tonene han drar ut av et trekkspill gir meg gåsehud. Helt siden jeg kjørte lyd for Astor Piazzolla i Cambridge Massachusetts i 1987 har jeg vært svak for eksperimentell trekkspill.
Dette må du fortelle mer om! Du var altså lydmann til Astor Piazolla. Hvordan kom det til og hvordan var han å jobbe med?
Yepp, jeg var lydmann på 80 tallet i Boston, jeg fikk jobb hos Terry Hanley Audio, et firma som vokste seg stor sammen med Aerosmith. Terry var lillebror til Bill Hanley, og jobbet først i Hanley Sound som var pionerer på 60 tallet. De gjorde Beatles’ USA turné, Beach Boys, Woodstock, Newport Folk etc. etc. Etter et par år hos de landet jeg jobb hos en dritfin club i Cambridge der jeg var eneste ansatte tekniker og kjørte lyd og et lite lysanlegg. På den klubben fikk jeg kjøre lyd for storheter som Tracy Chapman, Etta James, Dizzy Gillespie, Stan Getz, Mick Taylor, Pixies, Albert King, Sun Ra, Taj Mahal, Dr. John, Mose Allison, The I-Threes, Waylon Jennings, Irma Thomas, Bill Monroe, Les Paul, Carl Perkins, John Lee Hooker, Betty Carter etc. etc. Men en av de største overraskelsene fikk jeg under lydprøven til Astor Piazzollas kvintett. Dette var helt ny musikk for meg og satte dype spor, bandoneón var type trekkspill han brukte og musikken han trillet frem var mind blowing. Jeg husker jeg måtte få stemt pianoet i 442… anyhow.
En ordentlig fjær i hatten fikk jeg og innleid monitor tekniker Myrna Johnston, da Astor takket for den beste lyden i hele turnéen. 🙂
Jeg fikk også en tilsvarende fin takk fra Etta James 🙂 Lenge siden nå gitt.
Er en av landets dyktigste strengedragere. Han er leken, søkende og original. Hør afro-tilnærmingen i outtro’n på «Deep Oceans Of Love!»
En stor musiker og fremragende gitarist med svært god kjennskap til Jerry Garcia.
Erik Johannessen foreslo han til det spretne klarinett-arret på låta «Clancy You Creep», han er en ener! Fun fact, låta starta med tittelen «Cancer You Creep», men ble personifisert til Clancy av Aslag og Niko…
Sykt bra, landet beste fløytist?
En venn av Niko med full oversikt både musikalsk, sonisk og teknisk i prog-synth-universet.
Ha, ha, fin mann, tøff og leken siker med laaaang Niko-fartstid. ja til Olaf!
Hva er bakgrunnen for valget å inkludere to ekstra låter på LP-en som ikke er med på den digitale versjonen?
Jeg var pådriver og rekkefølge-kurator for vinylen, Aslag tok seg av den digitale versjonen. Hvorfor ikke?
Hvilket forhold har dere til de ulike formatene for avspilling av musikk?
Jeg er litt ekstra glad i knitter, Aslag har også en fin vinylsamling hjemme.
Kan vi oppleve dette live?
Jeg håper det!
Kan dere til slutt velge ti favorittlåter hver som på en eller annen måte har inspirert denne platen og si noe om dem?
I og med at Aslag ikke hadde tid til dette intervjuet. Hva med å høre på vår platedate 🙂
https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/sesong/202403/l_c6a96aa1-7e0c-4314-a96a-a17e0c2314bd
Sjekk relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer» et par ganger for å få med deg flere.
Sjekk også:
Redd Jasper – «I’ll Be Your Tragedy & Ohio Bound» (inkludert Marting Hagfors) (Ferske spor uke 23/2021).
Videopremiere: Redd Jasper – «I’ll Be Your Tragedy». (inkludert Marting Hagfors).
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
