Søk Meny Lukk
Lukk
Av: larsjunge Anmeldelser 2. januar 2017

Min platesamling: Ando Woltmann

andobodo

 

Ando Woltmann, vokalist i King Midas, DJ og journalist i Morgenbladet, byr på seg selv om egen platesamling. Enjoy!

 Av: Lars Junge / Foto: Pressebilde

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Det er mange ting å være flau over, men musikksamlingen er ikke blant dem. Mange bomkjøp og rare flørter selvsagt, men ingenting å daue av. Tror det er lettere å svare på hva som er den pinligste platen i samlingen jeg har laget selv.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– Musikkdilla for min del hverken begynner eller slutter med platekjøp. Det handlet om å ta opp kassetter fra radioen og piratkopiering blant venner og deres storesøsken. Spole tilbake og høre igjen og igjen. Vidar Lønn Arnesen og Ti i skuddet. Jørgen Slips og Radio 1. Platesamlingen til storesøster og foreldre. Min første plate vant jeg i konkurransen bak i Sølvpilen og fikk Paul McCartneys «Tug of War» i posten. Fortsatt ett av mine favorittalbum. Den første platen jeg sparte penger til var «Sign O’The Times» av Prince. Innkjøpt på Accord i København under en familietur. Var opptatt av Istedgade og Christiania og sånt, så Prince passet jo perfekt inn i dét universet. Ble sittende hele turen og glane på omslaget. Foreldrene mine lo og syntes jeg var rar, men for meg kjentes det veldig mystisk og spennende. Teenage daydream.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– «Forever Changes» av Love. Evige forandringer. Jeg kjente godt til bandet og tidsepoken, Sunset Strip i en psykedelisk solnedgang og alt det der, men den derre kulheten og holdningen de utstråler på FC… Så tøffe og kompromissløse, men samtidig så softe og vakre. Band som en gjeng livsfarlige outlaws. Var vel like forelsket i bandbildene som i musikken. Den skiva betydde alt for meg i lang, lang tid. Kjøpte den i storefri på Voices of Wonder ved Olaf Ryes Plass. Av superhelten Rolf Yngve Uggen, faktisk.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– Er ikke helt sikker på dette med hjørnestein, men sjanser på «Scoundrel Days» med a-ha. Den er i hvert fall en av mine store favoritter. Og «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», selvsagt.

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Har mistet oversikten totalt, men kanskje noen band med kort karriere? The Doors. Simon & Garfunkel. Joy Divison. Sex Pistols. Sånne ting. Blind Faith!

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– Mesteparten råtner på rot i kjelleren. I sånne City-kasser. CDer har jeg stort sett gitt bort eller kastet. Platespilleren står i studio og jeg har etter hvert fått en liten samling nummer to der. Noe av attraksjonen med fysisk format har alltid vært kaos-aspektet, der man stadig kan bli overrasket uten å måtte bestemme seg på forhånd. Å plukke i blinde. Har aldri hatt noe forhold til å samle, det er alltid musikken som har betydd alt. Jeg takker strømme-gudene hver kveld.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Hmm. De tre platene rett foran meg nå er John Abercrombies «Timeless», Grateful Deads «Aoxomoxoa» og den nye til Kitchie Kitchie Ki Me O, så da blir det vel dem. Foretrekker egentlig sveitserkniv, primus og gaffa-teip i sånne situasjoner. Visste dere forresten at Richard Dean Anderson, selveste MacGyver, skrev låta “‪Eau d’Leo” ‬til ”The Negotiator”-episoden? Om den finnes på vinyl eller MC tar jeg med den.

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl, CD.

– Strømming nesten alltid. Vinyl for høytid. CD (til nøds) i jobbsammenheng.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– David Bowie.

10.Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig)

– Klarer ikke hate på musikk, esse, men det er jo noen låter jeg gjerne unngår å høre. «Maxwells Silver Hammer» er én. «Touchy» av a-ha. Er ikke overbegeistret for lydbildet til Pitbull heller, men jeg er villig til å gi fyren en sjanse.

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– “Let It Go” fra filmen Frost. Veldig fin låt, men er litt ferdig med den. For nå i hvert fall. Blir sikkert en stor karaoke-favoritt om femten år.

12. Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?

– Ville nok dratt til fremtiden. La oss si 2046. 80-års jubileumet til The Kinks’ «Face to Face». 65 års-festen til Phil Collins’ «Face Value». Gleder meg! Masse ny, kul musikk også.

13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Vet ikke om de er så skrytt opp, men mange jeg kjenner har et sterkt forhold til Kiss som jeg sliter litt med å forstå. Noe fra barndommen, kanskje?

14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Misser jo ut konserter jeg gjerne skulle sett ukentlig, men ingen ting jeg angrer dypt på. Oslo har blitt en utrolig konsertby de siste 30 årene. Jo, forresten: Skulle gjerne sett Human Leauge da de spilte hele «Dare» på Rockefeller. Og Kate Bush i London for et par år tilbake.

15.Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Ingen av delene. Jeg lar underbevisstheten styre helt fritt. Som et skadet og truet dyr.

16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Oi, her er det mange. Men jeg er skikkelig vennlig innstilt til sånne registrerte klassikere. Jeg vil gjerne forstå dem, uansett sjanger. Den første som detter ned i hodet er The Smashing Pumpkins’ «Mellon Collie and the Infinite Sadness». Og «Reign in Blood» av Slayer.

17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Det var flere sånne før, nå er jo alt tilgjengelig hele tiden. Hadde så lyst til å skaffe meg Kanye Wests «Yeezus» på vinyl, men den ser ut til å vente på seg.

18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Har aldri hatt noe forhold til samlingsaspektet, det er alltid musikken som har betydd alt. Veldig stemoderlig har jeg vært med dem. På grensen til mishandling. De er nok ikke verdt noen ting.

19. Hva setter du på søndag formiddag?

– Er egentlig mer glad i å høre musikk på lørdager. J.J Cales «Troubadour» er fin lørdagsmusikk.

20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– Jeg går aldri i platebutikk lenger. Før var jeg veldig ivrig, og hvis jeg var ute å reiste var platebutikker alltid det første jeg sjekkt ut dit jeg kom. Ikke bare for å kjøpe plater, men for å treffe folk og spane inn plakater, konserter og klubber og sånt. Nå sporer jeg av: Siste platen jeg kjøpte tror jeg var Bror Forsgrens «Narcissus».

Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

– Nesten aldri.

21. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Hele tiden. Er glad i å lese generelt, og synes ofte det er morsommere å lese om musikk enn å høre på den. Plukker opp saker i facebook-strømmen – da blir ofte The Guardian, Quietus, RA, Fact, GQ, NYT. Vante og streite kjenninger. Av norske forsøker jeg å få med meg DN, Klassekampen, Ny Musikk Hver Dag og Morgenbladet, da.

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

 

Les også:

Min platesamling: Sondre Lerche

Min platesamling: Kristian Kallevik

Min platesamling: Tor Tessem

Min platesamling: Finn Bjelke

Min platesamling: Kristopher Schau

Min platesamling: Sverre Knudsen

Min platesamling: Julie Forchhammer

Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez

Min platesamling: Tord Krogtoft

Min platesamling: Jacob Krogvold

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten

Min platesamling: Bård Torgersen

Min platesamling: Asbjørn Slettemark

Min platesamling: Tore Renberg

 

Sjekk også:

Albumanbefaling: King Midas – Rosso / Intervju
Mer King Midas

Paul McCartney var fan av dette bandet
Paul McCartney – å finne den perfekte produsenten
Albumanbefaling: McCartneys «Ram» (1971)

Shockadelica – en hyllest til Prince på Sentrum Scene
Prince lever!

The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)
The Beatles – The Beatles
Gamle juleplata med Beatles
Er det vits å lese noe mer om Beatles?
Albumanbefaling: McCartneys «Ram»
George Harrison og ukulelen
The Beatles – «Don’t Let Me Down»

Jim Douglas Morrison – Rockestjernen som egentlig ville bli poet
Ian Astbury overtok Jim Morrisons rolle i The Doors
The Doors (Regi: Oliver Stone, 1991)

Paul Simon i Oslo Spektrum – bilder
Til Graceland med Simon
Antiapartheid i praksis

33 1/3 – «Unknown Pleasures»
Art imitating art: Joy Division – Unknown Pleasures (1979)

Sensurert – Blind Faith – Blind Faith (1969)

The Grateful Dead
Ken Kesey (Gjøkeredet) hadde et ungt, LSD-gumlende publikum rundt seg, blant andre The Grateful Dead

Label har fått med seg Anders Møller fra bl.a. Kitchie Kitchie Ki Me O på trommer

Da burde alt være Hunky Dory!
«Ziggy played guitar…»

Omslagskunst: The Kinks – The Kink Kontroversy
Konseptalbumet – The Kinks – The Village Green Preservation Society
Duel In The Sun er veldig inspirert av The Kinks
Er tidlig-mid 60s pop (The Beatles, The Kinks mfl.) dyppet i klassisk garasje din kopp med te, er det bare å ønske «The Kids Are Up To No Good velkommen»
Dave Davies i The Kinks, som brente av den forvrengte gitarlyden i «You Really Got Me»

Topp 3 skilsmissealbum: 2. Phil Collins – Face Value (1982)

Ikke kødd med gamle helter: «The hottest band in the world, KIZZ!»
Live-album : Kiss – Alive! (1975)

The Human League – Dare: En postmoderne klassiker fra starten av 80-tallet

Kate Bush – en bemerkelsesverdig dame
Litteratur i musikken: Kate Bush – Wuthering Heights
Cover av Kate Bushs «Hounds of Love av Kate Bush»

Øya 2013: Slayer – Heftig avslutningskonsert

Kanye West «The Life of Pablo»
Dyr på plateomslaget: J.J. Cale – Naturally (1971)

Deichman anbefaler: Årets album 2015 – Bror Forsgren – Narcissus

The Stooges – og så var de bare én…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter