Ferske spor uke 34/2018
Av: David Jønsson, Victor Josefsen, Geir Qviller, Brage Tuflåt Bjerke og Stian Bjørnsson Hope
Caddy – Not The One
«Ten Times Four» er tittelen på Caddys nye album som ble sluppet fredag. Powerpop-prinsen Tom Dahl har fylt førr og feirer seg selv med et eksepsjonelt bra album. En fin gave til seg selv og ikke minst til oss andre. «Not The One» er et av høydepunktene, der gjenferdene av Thin Lizzy og Cheap Trick flakser rundt i hodetelefonene mine, sammen med den alltid sterke vokalen til Dahl. For en nasjonalskatt han er. (D.J.)
Shy Boys – Something Sweet
Apropos sterk vokal, vi må snakke litt om Shy Boys. Gutta er åpenbart like glad i Beach Boys som Caddy, for her florerer det med vakre vokallinjer. Dette er et av albumene jeg har hørt mest på i sommer, fantastisk indie der White Denim møter et stein The Shins. (D.J.)
boygenius – Bite The Hand
Bak navnet boygenius skjuler det seg en trio med noen av de skarpeste låtsnekkerne der ute nå. Julien Baker, Lucy Dacus og Phoebe Bridgers kom tidligere i uken med en treretters forsmak på den kommende EP’en. «Bite The Hand» gjør sterkest inntrykk av de tre låtene, men samtlige har skyhøyt nivå. Den repeterende tekstlinjen «I can’t love you how you want me to» sørger for ukens gåsehudøyeblikk. (D.J.)
Soccer Mommy – I’m on Fire
Å gjøre en cover av Bruce Springsteen er et farlig spill. Det gjøres både særdeles hyppig og (som oftest) særdeles dårlig. Soccer Mommy gjør derimot mine bråkjekke antagelser om Springsteen-covers til skamme. En helt praktfull versjon. (D.J.)
The Good The Bad And The Zugly – NAV or Never
«NAV or Never» er den første singelen som følger opp superb «Misanthropical House». Denne gangen har de slått seg sammen med den legendariske punkrockeren HEWHOCANNOTBENAMED (Dwarves) for en 12 «split, ute 16. november, der begge bandene leverer hver tre nye, eksklusive spor. Ivar Nikolaisen sier dette om singelen til Metal Sucks: «Lead singer Ivar just got full-time employment as the new lead singer of Kvelertak. Nevertheless, GBZ lives! Sadly, the rest of the band is still getting by on a bare minimum as part-time session-punks in the grim undercurrents of the Oslo slum, largely populated by unemployed has-beens and poor romantics. Inspired by Ivar’s second coming, the four remaining members have chosen to put their occupational under-achievements aside and to get in line at the unemployment office – its NAV or never!». Enda en innertier av en punk-rock-hardcore låt fra The Good The Bad And The Zugly. (V.J.)
Catnip Cloud – Run Outside
Catnip Cloud aka Kjartan Thorkildsen er ute med den rykende ferske EP’en «Magical Stones and Signs from Above». Kjartan forteller at de 5 låtene på EP’en som blander elementer fra elektronika og indie, noe som danner nye mystiske og psykedeliske lydbilder. Du finner alt fra groovy elektroniske beats, billige plastikk-keyboard fra 80-talet og vokal spilt inn på laptopmikrofon. Låtene er også utbrodert med en rekke små lydeffekter går i bakgrunnen gjennom hele EP’en. Stort sett har han spilt inn, produsert, sunget og mikset EP’en alene på hybelen. Jeg har ikke tenkt å uttale meg om hele EP’en, da jeg ikke har lyttet nok på den, men låta som slo meg umiddelbart er «Run Outside». En hybrid av elektronisk drømmepop, indie og en dæsj twee, her med en rekke småskjeve lydeffekter som gjør at det ikke blir forutsigbart. Catnip Cloud har fått inn fin organisk varme i hybel-elektronikken, og når låta i tillegg har en innsmigrende melodilinje, blir det vellykket. Fin-fin låt. (V.J.)
Michael Krohn – Jeg vil bli som Jesus
Dette er Michael Krohns første singel fra det kommende albumet «Søvnløse netter», et album med nytolkninger fra bandets katalog, samt én låt fra Krohns Easy Riders, én ny låt og denne versjonene av Kjøtts «Jeg vil bli som Jesus». Krohn sier at ideen med plata er å lage et roligere album enn det som forbindes med Raga Rockers og å la tekstene og sangen komme bedre fram. Produksjonen er fyldigere enn originalen, og den rolige framtoningen smyger seg innpå og får fram den iboende stemningen i låta, samtidig som drivet er inntakt. En solid versjon. Plateanmeldelse: Michael Krohn – «Unwanted». (V.J.)
Kjøtt – Jeg vil som Jesus
Jeg hekter på originalen. Klassiker! (V.J.)
Caddy – Somewhere Beautiful
Jeg hekter også på en låt til fra Caddys nye plate «Ten Times Four». «Somewhere Beautiful» er en låt med et hinsides bra refreng. Powerpop av beste sort! Les også omtalen av låtene «Contagious» og «Miracle Turn» fra samme plate. Plateanmeldelse: Caddy – «The Better End». Mer Caddy. (V.J.)
Tirzah – Do You Know
Deilig, trist og vanedannende slåopp-låt med oppkutta beats og bleik vokal. Kan minne om James Blake, men stemmen til Tirzah er fri for sjøldigging; mer usikker og sårbar. Én av flere bra poplåter fra skiva «Devotion», produsert av Mica Levi og ute på Domino nå. (G.Q.)
Josephine Foster – Sheperd Moon of Starry Height
Foster er tilbake med sin såre vibrato i hennes eget vindskeive folk/vise/pop-landskap. Her med en slækk og tidløs liten låt. En forsmak på den nye plata «Faithful Fairy Harmony» som kommer ut på Fire Records i november. (G.Q.)
Iglooghost – New Vectors
Uimotståelig og morsom, men også overlesset og småkaotisk. En dansbar kaloribombe i nærområdet til Rustie og SOPHIE. Fra den selvutgitte EP’en «Clear Tamei». (G.Q.)
Forma – Three-Two
Hypnotiske og meditative rytmeteksturer i grenselandet elektronika, avantrock, jazz og new age. Et syntetisk brygg med et hint av The Necks og Dawn of Midi. Fra den nye skiva «Semblance», ute nå på alltid interessante Kranky. (G.Q.)
Gabe Gurnsey – Temazzy
Sexy industriell techno for dansegulvet med smak av åttitallet. Gurnsey er vel mest kjent som del av Factory Floor, og det høres på hans første soloutgivelse «Physical», ute nå på Phantasy. (G.Q.)
Les Big Byrd – I Fucked up I Was a Child
Nå er det svenske psychbandet Les Big Byrd ute med nok en singel fra det kommende albumet «Iran Iraq IKEA» som slippes 12. oktober. På «I Fucked up I Was a Child» synger de også på engelsk (de veksler mellom svensk og engelsk), i likhet med den forrige singelen «A Little More Numb». (B.T.B.)
The Thing – Sur face
Verdens beste jazztrio (javisst er de det!) er tilbake med nytt album, «Again». Albumet inneholder kun tre låter, men «Sur Face» varer til gjengjeld 21 minutter. Du får så jazzsokkene flagrer til tider, men kan også kjenne et mykt velurteppe fra Gustafssons saksofon kile deg i øret. The Thing funker fett på plate, å se dem live er der i mot noe helt annet. Benytt sjansen når de teamer opp med Cato Salsa Experience senere i høst, du får garantert arr på sjelen du vil være evig takknemlig for. «Again» ligger ikke på Spotify, kun the real deal gjelder! (S.B.H.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Ferske spor
