Av: larsjunge Intervjuer 23. september 2016

Min platesamling: Sverre Knudsen

Denne gang er det forfatter og musiker Sverre Knudsen som forteller om sin platesamling. I år er han ute med sitt andre album «Gud». Knudsen kommenterer rasismen i samfunnet, som han også mener henger sammen med tema som egoisme, smålighet, mangel på solidaritet og den økende tendensen til å skulle måle alt ut fra økonomisk vekst og lønnsomhet. Samtidig med plateslipp, har Knudsen også sluppet en pamflett som heter «Frie og Reptile» med undertittel «Norsk rasisme 2018». I tillegg har han laget en film som følger plata i de 42 minuttene den varer.

Av: Lars Junge

I 2015 gav han ut den fabelaktige boken «Sverre Knudsen, 1979», om sin egen musikalske oppvåkning (i tillegg til mye annet). I år er han ute med sitt andre album «Gud» (les anmeldelse). Knudsen kommenterer rasismen i samfunnet, som han også mener henger sammen med tema som egoisme, smålighet, mangel på solidaritet og den økende tendensen til å skulle måle alt ut fra økonomisk vekst og lønnsomhet.

Samtidig med plateslipp, har Knudsen også sluppet en pamflett som heter «Frie og Reptile» med undertittel «Norsk rasisme 2018». En pamflett som til dels har ført til heftige diskusjoner på sosiale medier og i avisene. I tillegg har han laget en film som følger plata i de 42 minuttene den varer.

Knudsen er en særs produktiv type og har følgelig gitt mye, men er vel kanskje mest forbundet med Norges kanskje mest bejublede nyveiv-band, The Aller Værste!, som han fikk Spellemannprisen med for «Materialtretthet» i 1980. For to år siden ble han intervjuet i Kristopher Schaus og Espen Thoresens podcast, «Alt du sier er feil, Espen» – et veldig interessant og facinerende portrett.

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Kommer ikke på noen – kanskje de forsvinner når jeg flytter? Og dessuten; noen ganger skal det ofte bare noen år til før grensen mellom det pinlige og det vidunderlig merkverdige overskrides.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– «Hippy Hippy Shake» med Swinging Blue Jeans. Da med følge av mor. På høsten samme år, 1964, kjøpte jeg min første single på egenhånd: «I Love You Because» med Jim Reeves. Mye pga. den nydelige røde og sorte dressjakka utstilt i vinduet til Musikkhuset på Karl Johan.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– James Browns «Sex Machine» åpnet for noe helt nytt for meg da jeg var 15-16. Så langt hadde musikken truffet meg mest i hodet. Men dette var kropp, det var magisk og farlig. Og det forandra meg, uten at jeg helt skjønte hvordan eller hvorfor. Min selvoppnevnte status som dypsindig tekstanalytiker var til absolutt ingen nytte. Jeg kunne ikke forsvare at dette var en god tekst, men likevel var det åpenbart at jeg var helt fortapt i låta. Jeg ble til og med observert i en mørk krok der jeg utførte noen rytmiske bevegelser som en kamerat påsto var dans. Noe jeg selvfølgelig benektet.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– Punk/new wave fra 75-79 er den viktigste musikalske perioden i mitt liv, og den mest fantastisk fine tiden jeg vet om, musikalsk sett. Men Roxy Music overlever tydeligvis alt. Første skiva deres forandret meg enda mer enn «Sex Machine», men det aller beste albumet kom året etter, «Stranded» (1973). Uten Eno, men Bryan Ferry hadde lært mye av ham, og brukte det vel sammen med sitt eget talent for pop og melodrama. Mye å si om den skiva.

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Det slutta jeg med da jeg var 19. Delvis fordi jeg begynte å flytte ofte og samlingen ble spredd, delvis fordi jeg stadig fikk nye helter. Men antakeligvis mest fordi jeg er litt for rastløs til å holde på med en ting så lenge at jeg klarer å bli skikkelig nerd.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– Selv om den ikke er spesielt stor, så finnes den minst 4 steder. Eneste system er at jeg plukker til side det jeg vil høre på akkurat da. Det siste stedet er digitalt, og der er det jo bare rot.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Frank Ocean: «Blonde», Kanye West: «Life of Pablo», Anohni: «Hopelessness»

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl, CD.

– Tenker stadig at jeg skal vende tilbake til kun vinyl, men det skjer visst aldri. Så det blir mer og mer strømming.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– «Tender Prey» Nick Cave and the Bad Seeds. Mørkt og vakkert album, mørk og stygg tid.

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig)

– Alt for mange. Men det er gjerne et kortvarig hat som glemmes med en gang jeg har kommet meg i sikkerhet

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– Jeg tror at all musikk jeg en gang har elsket kan få en ny vår, selv om den virker helt feil akkurat i dag. Men jeg har venta i veldig mange år på å bli skikkelig glad i Beatles igjen.

12. Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?

– 2010-tallet.

13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Jeg vet litt lite om hva andre skryter av (eller glemmer det). Og hvis jeg liker et band, føler jeg jo ikke at de er undervurdert.

14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Litt på sida, kanskje, men jeg hadde anledning til å spise middag med Nick Cave, men sa nei takk. Han kom rett fra en godt påtent og fabelaktig versjon av «Tupelo» mens jeg hadde vært nykter i 15 år og gikk rundt med en ukomfortabelt dyr hårklipp. Og jeg tror jeg angrer litt på det nå…

15. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Humøret styrer først, og så tar musikken over.

16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– «Pet Sounds». Den er både genial og imponerende, men kjeder meg likevel. Og så er det noe med skjortene til de gutta som fremdeles får meg til å grøsse …

17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Sist jeg opplevde det tror jeg er over ti år siden da jeg var på jakt etter noen bestemte låter av Wreckless Eric og Young Marble Giants. Men nå føler jeg at alt finnes i et eller annet format et eller annet sted.

18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Mest verdifullt i penger er sannsynligvis tidlige The Aller Værste!-singler (uten at jeg vet akkurat hvor mye). Tror aldri jeg har betalt spesielt mye for noen plater.

19. Hva setter du på søndag formiddag?

– Søndag formiddag jobber jeg. Det er så stille og rolig da. Folk holder seg hjemme og spiller musikk.

20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– Jenny Hvals «Blood Bitch», som jeg kjøpte på hennes strålende konsert på Vulkan for tre dager siden. Det er et vakkert album, både mystisk og poppete på en gang, og har den sjeldne egenskapen at det gir en følelse av tyngde og mening samtidig som det er en glede å høre på. Det var Carmen Villain som solgte den til meg på konserten, og hun kommer med et nytt album i høst som jeg tilfeldigvis fikk tjuvlytte på tidligere samme dag. Den kommer jeg til å kjøpe minst to av. Så den blir på en måte neste.

21. Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

– Kjøper nok et eller annet nytt nesten hvert år, men større ting varer det nok 5 år mellom.

22. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Jeg har Pitchfork som startside. Abonnerer på Wire og Mojo på papir. Leser litt her og der: Guardian, Vice, Personal Best, KK, NME, The Line of Best Fit, Gaffa …

<a href="https://sverreknudsen1.bandcamp.com/album/vi">VI by Sverre Knudsen</a>

<a href="https://sverreknudsen1.bandcamp.com/album/gud">GUD by Sverre Knudsen</a>

Min platesamling

Sjekk også:

Plateanmeldelse: Sverre Knudsen – «Gud»

Norsk Råkk (Torstein Eriksen) om The Aller Værste!s klassiker «Materialtretthet»

Litteratur med soundtrack: CD til boken Rask av Sverre Knudsen

Stavanger Energi var bl.a. inspirert av The Aller Værste!

Hvilke band har inspirert Norsk Råkk?

På plata Norsk Råkk – «Helgardert» er det en kul versjon av The Aller Værste!-klassikeren «Du sklei meg så nært innpå livet»

Kan leses i «Sverre Knudsen, 1979» (Øya 2018 – Patti Smith)

Hva er din favoritt-låtskriver og favoritt-sangtekst? Og hvorfor? (Guttorm Andreasen)