Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 22. januar 2019

Ferske spor uke 3/2019

Susanna har laget en komposisjon der det rare og eksperimentelle står side om side med det vakre og inderlige. «Ecstacy X» består av vibrerende elektronisk lydlandskap, nærmest som et lydmaleri i lett bevegelse. Produsert av Deathprod, som relativt titt og ofte blir brukt som referanse i denne bloggen, og Susanna selv. Susanna & the Brotherhood of Our Lady + Deathprod = gull.
Av: Stian Bjørnsson Hope, Victor Josefsen, Rolf Andersen, Erik Otteraaen Ystad, Geir Qviller og David Jønsson / Foto: Signe Fuglesteg Luksengard 

Deerhunter – No One’s Sleeping
David Jønsson kvitret om Deerhunters forekommende album «Why Hasn’t Everything Already Disappeared?» i uke 44 i fjor, nå er det endelig her og mange jubler høyt i heimen! Albumet lever ikke helt opp til forventningene i min bok, men det er mye fint å glede seg over allikevel. «No One’s Sleeping» er en av godbitene». Mer Deerhunter (S.B.H.)

Liela Moss – Above You, Around You
Mer gammelt nytt. Liela Moss, vokalist i The Duke Spirit, slapp solodebuten i november i fjor, begge deler ukjente blad for min del dog. En av fordelene med å ligge på etterskudd i katalogiseringsarbeidet på jobben er nettopp å oppdage nye ting, artister man har lest om, men ikke rukket å hørt enda. Hadde jeg hørt Liela Moss i 2018 hadde hun garantert ligget på Årsoppsummeringen. Albumet «My Name is Safe in Your Mouth» er full av vakker og atmosfærisk musikk og fyller ørene med nydelig vellyd. The Duke Spirit – «Melt By the Morning» (musikalske julespor 2018) (S.B.H.)

 

Susanna – Ecstacy X
Susanna & the Brotherhood of Our Lady, bestående av Stina Stjern, Ida Løvli Hidle, Ina Sagstuen og Natali Abrahamsen Garner, har på utmerket vis lagt lyd og stemmer på toppen av en mørk, vakker drone laget av samplede pianoakkorder. Kirkeklokker avspilt fra kassett, knirkete akkordeon og stemmer med effekter som deklamerer at ekstase er oppnåelig om vi bare følger mørkets gudinne. Inspirert av den surrealistiske i 1500-talls kunstneren Hieronymus Bosch sine malerier, har Susanna laget en komposisjon der det rare og eksperimentelle står side om side med det vakre og inderlige. «Ecstacy X» består av vibrerende elektronisk lydlandskap, nærmest som et lydmaleri i lett bevegelse. Produsert av Deathprod, som relativt titt og ofte blir brukt som referanse i denne bloggen, og Susanna selv. Susanna & the Brotherhood of Our Lady + Deathprod = ekstase. Apropos musikk inspirert av Hieronymus Bosch anbefaler jeg også When sitt album «Prefab Wreckage» (’94). Innercoveret består av et Bosch maleri (sjekk også When – «Death in the Blue Lake»). Susanna – Låt: «Perfect Day» (musikalske sidespor – uke 4/2018) Mer Susanna (V.J.)

Combos – Cookies and Crack
For noen uker siden ute på byen kom jeg snakk med en fyr som sa: «Det er bra at du trekker fram ny norsk musikk, men du gjør det vel for å fremme en kultur? Norsk musikk er ikke bra». Jeg svarte ikke vedkommende der og da, så svarer her i stedet. Nei, jeg skriver om ny norsk musikk fordi det blir gitt ut mye bra. Mange nye norske utøvere er godt bevarte hemmeligheter som fortjener å komme fram i lyset, det er på høy tid flere sperrer opp ørene for dem. Start for eksempel med den rå poprockpunken fra et av de nye tilskuddene til Trondheims musikkscene, Combos. Kvintetten kicker i gang 2019 med å slippe sin selvtitulerte debut-EP inkludert den drivende bra debutsingelen «Cookies and Crack». (V.J.)

Beaten to Death – Bjørnstjerne Ibsen
Grindcore er ikke helt min greie, men Beaten to Death har «drysset» mange andre influenser i Grindcore-«hekse»gryta på deres nye plate «Agronomicon». Dessuten sender de hektende grunnriffene i «Bjørnstjerne Ibsen» tankene mine i retning Slayers «Diciple» – det samme gjorde Ondt Blod – Start Han Opp – en av mine all time favorittlåter. Og det å blande humor og seriøs grindcore med mere er morsomt og herlig bra. At denne gjengen har humor viste de (her Mika Martinussen) til døme når de delte intervjuet – et intervju der jeg muligens vinklet vel mye på at de da ikke fikk så mye oppmerksomhet her hjemme – jeg gjorde med dem i 2014 på fjesboka med denne introen: «Framstår som DEN sutrekuken i starten, jo. Men så henter jeg meg inn ved å være søt. Akkurat som ellers i livet, der altså.» Til slutt i denne lille «omtalen» overlater jeg ordet til noen som har atskillig mer peil på Beaten to Death enn meg selv, her fra Metal Injections anmeldelse: «Agronomicon is the band at its most grindcore, you could say. Still, they sound like nothing else out there». Sjekk også andre anmeldelser plata har mottatt, sjelden jeg leser om et album og et band som får så mange godord. Mer Beaten To Death (V.J.)

Karl Seglem – Nunatak
26. januar får vi besøk av Karl Seglem. Da tar han utgangspunkt i Malika Makouf Rasmussens artikkel «Hva er Status?» på Ballade.no i 2018, som problematiserer manglende bredde og representasjon i kunstlivet. Les mer: Global @ Deichman med Karl Seglem. I dag velger jeg tittelsporet fra hans nye plate «Nunatak». I uke 40 i fjor valgte jeg avslutningslåta «Polarnatt (Polar Night)» fra samme album. En av våre bidragsytere kåret «Nunatak» til årets album 2018. Albumet er en hyllest til naturen og setter fokus på miljøutfordringene (les Moder jord protesterer høylytt mot døve ører). Karl Seglem har en helt unik musikalsk stil der han sømløst syr sammen jazz og folkemusikk. Mer Kar Seglem. (V.J.)

Deathcrush – EGO
Vi hadde låtpremiere på Deathcrushs nye singel «EGO» for noen dager siden. Nå er den på Spotify. Deathcrush kaster oss hodestups inn i 2019 med en forvridd tolkning av eurodance og grunge. Øya 2013: Deathcrush – rå, heftige, men uferdige by:Larm 2014: Deathcrush tester publikums grenser Konsert: Deathcrush på Rockefeller 24. april 2016 Mer Deathcrush (V.J.)

Listen to Girl – Touchscreen Wisdom
«Touchscreen Wisdom» er andre singel fra Listen to Girls kommende plate «Long-term World». Den første singelen beskriver min Deichman-kollega David Jønsson slik: «Christian Skår Winther og Ina Sagstuen spiller også i glimrende Torg, og bringer med seg vokalmagien derfra og får til en neddempet elektropopsmyger fra øverste hylle». Susanna beskriver den nye singelen slik: «Musikk som resonnerer med noe på innsiden. Catchy og unikt, det er en kunst å skrive slike låter. En opplevelse av noe gjenkjennelig og uoppdaget på samme tid». Video -Listen to Girl – «Touchscreen Wisdom» Plateanmeldelse: Girl – «Sea And Dirt» Singelanmeldelse: Girl – «Earthly Habit» (V.J.)

Ingeborg Oktober – Skjømming
Hamarøy-jenta Ingeborg Oktober kom med sitt andre album «Skjømming» i fjor. «Ei sterk og personlig plate i visepop-spekteret», meldte min kollega Ådne Evjen i ferske spor uke 46/2018. Låta «Skjømming» var den første singelen fra plata, og en annen kollega, Bent Inge Hvitstein, tok den med i ferske spor – uke 24/2018. Nå er videoen til «Skjømming» ute, et godt påskudd til å ta den med i denne utgaven av ferske spor også. (V.J.)

FRI5K – Where the Roses Grow
Altaværingen Nils Martin Frisk Børstrand, nå bosatt i Oslo, er produsent på kanadiske Okay Manns debutalbum. Han jobbet med iterasjoner av sitt eget soloprosjekt mens han gikk på Paul McCartneys Liverpool Institute for Performing Arts. «Where the Roses Grow» er debutsingelen med soloprosjektet hans FRI5K. Nils har teft for både var melodiføring og bittersøt stemning. Den antemiske gitaren og det malende & drivende pianoet er justert fint i det digitale-analoge lydrommet. Den veldig pitcha vokalen er en smaksak. Uansett, «Where the Roses Grow» er en lovende debut. (V.J.)

DAB – Kanskje
DAB, trioen fra Røros, ga ut debuten «Rastløs EP» i fjor (omtalt i musikalske sidespor – uke 44/2017). Trioen siste singel «Kanskje» ble sluppet i oktober i fjor. Det jeg liker med DAB er den underfundige framtoninga deres musikalsk og tekstmessig, og at de, som kollega Bent Inge Hvitstein nevnte i omtalen av debut-Ep’en deres, ikke forholder seg alt for mye til klassiske pop- og rockrammer. Dessuten er de fortsatt like rastløse som på før, på sin egen «rare» måte. (V.J.)

 

Bambara – Dark Circles
Mot slutten av hvert år summerer Deichman opp året som gikk og kårer de beste platene som ble gitt ut. Det betyr at på nyåret er jeg livredd for å oppdage plater fra siste året jeg ikke fikk med på årsoppsummeringen. Det har nå skjedd. Bambara gikk meg hus forbi, men denne plata fortjener oppmerksomhet. Inspirasjonen må bære en god dose The Gun Club og Birthday Party blandet med nyere band som Iceage og Protomartyr (som sikkert også er inspirert av The Gun Club…). Beklager at den ikke er blodfersk, men takk til algoritmene til Spotify som gjorde meg oppmerksom på denne. (R.A.)

The Gun Club – Sex Beat
Når jeg først finner frem gamle låter kan jeg jo like gjerne gå hele veien, helt tilbake til første låt fra første plata til et band som må være en viktig inspirasjonskilde for Bambara. Jeffrey Lee Pierce og resten av gjengen i Gun Club har vært en inspirasjon for de fleste svartkledde rockere som husker åttitallet, og ganske mange som knapt var født da. I Skandinavia er det verdt å nevne at norske 120 Days spilte under navnet Sex Beat en kort periode, det ligger en ikke uvesentlig platesjappe i København som heter det samme og Thåström har tydelig erklært at «Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce». Neste år kommer en dokumentar om Jeffrey Lee Pierce, «Elvis From Hell», der blant andre Nick Cave, Debbie Harry, Jack White, Jim Jarmusch, Iggy Pop og Mark Lanegan bidrar. (R.A.)

Håndgemeng – Motorcycle Death Cult
Så noe helt annet – blytung stoner med en fot i hardcore (?). Ny EP ute nå, med samme navn som denne låta. De ga ut noen enkeltspor i fjor, men har tatt et solid skritt frem på denne utgivelsen. Stonerscenen i Norge fortsetter å levere. (R.A.)

 

Between the Buried and Me – Voice of Trespass
Ikke noe helt nytt, men sjuke greier. Fra plata «Automata II. Automata». Er et eller annet med hvordan de bruker blåsere som fenger. Er alt fra piano til trekkspill og metallgitarer ? (E.O.Y)

 

Black to Comm – Lethe
Baklengsbeats, et klagende jazzete tåkehorn og skurr. En godbit fra den kommende skiva «Seven Horses for Seven Kings» som skal dukke opp på «Thrill Jockey» i januar. Lenge siden jeg har hørt noe fra Richter, ser fram til den nye skiva. (G.Q.)

Helena Hauff – Lifestyle guru
Dansbart og lyttbart med glade, kornete beats og syrete, hypnotiske syntstrenger. Fra skiva «Qualm» som kom ut på Ninja Tune i august 2018. (G.Q.)

Caterina Barbieri – How to Decode an Illusion
Det begynner med kalde og kraftige synt/gitarvindkast og en varm og melankolsk cello, etter hvert overtar pulserende og melodiøse analogsyntlyder. Fra «Born Again in the Voltage», som kom ut på Important Records i september 2018. (G.Q.)

Gaelic Psalm Singers – Kilmarnoc, Psalm 16:8-9
Vakkert, massivt og oppslukende. Sakral korsang på gælisk fra Hebridene. Menigheten svarer forsangeren med et hav av stemmer. Fra «Salm, Vol. 1: Gaelic Psalms from the Hebrides of Scotland» fra 2003 som ble gitt ut på nytt av Arc Light Editions i 2018. (G.Q.)

Laurel Halo – Raw Silk Uncut Wood
Meditativ vandring blant luftige organiske synter, orgel og cello med et hint av new age. Det rundes vakkert av når en mørk og dyp cello (Oliver Coates) tar over lydbildet. Fra den nye skiva, hennes fjerde, og med samme navn som låta, som kom ut på Latency i juli 2018. (G.Q.)

Alasdair Roberts, Amble Skuse & David McGuinness – Rosie Anderson
Bittersøt folkevise om samlivstrøbbel med Alasdair Roberts’ alltid tilstedeværende, myke og behagelige stemme kun akkompagnert med David McGuinness på tangenter. Fra fjorårets «What News» som ble gitt ut på Drag City Records. Roberts kommer til Riksscenen Oslo 8/2 og skal spille med Völvur (Hans P. Kjorstad mfl.). (G.Q.)

 

Stella Donnelly – Old Man
Et velrettet spark fra Donnelly, forkledt i en nydelig poplåt med krystallklar gitar. En frisk start på året, på flere måter. (D.J.)

Hand Habits – Placeholder
Meg Duffy laget en av mine favorittplater i 2017 med «Wildly Idle (Humble Before the Void)», en mektig lo-fi soveromspop-plate. På «Placeholder» er det litt flere lag i produksjonen, litt mer luft, noe som kler Duffy meget godt. «Placeholder» er tittelkuttet fra det kommende albumet, ute på Saddle Creek 1. mars. Hand Habits – «Wildly Idle (Humble Before the Void)» (musikalske sidespor uke 10/2017) (D.J.)

Herzog – Little Bugs
Nydelig bandnavn, nydelig låt! «Little Bugs» er stjålet rett ut fra Big Star-katalogen, noe som gjør at jeg blir mo i knærne med en gang. Bredbent og sjarmerende powerpop, med en snasen video også. Låta er ikke på streaming ennå. Ta en titt på videon! (D.J.)

 

Klikk på kalenderikonet (PC) eller på symbolet med 3 horisontale streker oppe til høyre (iPad & mobil) for å få de ferskeste låtene. Følg oss gjerne!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter