Av: larsjunge Intervjuer 6. juni 2017

Min platesamling: Ida Collett Belle

Denne gang er det vokalist og låtskriver i singel-aktuelle Sassy Kraimspri og leder for AKKS Stavanger Ida Collett Belle som forteller om sin egen platesamling.

 Av: Lars Junge

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Hmmmm tror endelig jeg ikke har noen guilty pleasures lengre?! Jobber med å akseptere my inner freak.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– Deee-Lite: «World Clique»-albumet på kassett med «Groove Is in the Heart» på! Og C+C Music Factory: «Everybody Dance Now», kassettsingel. Jeg likte å danse med musikken skrudd opp HØYT.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– Dette spørsmålet har jeg brukt VELDIG mye tenketid på fordi jeg har alltid hatt et intenst forhold til musikk. Da jeg var baby gråt jeg til Lionel Richies «I Just Called to Say I love You» før jeg helt viste hva han egentlig sa, plukket på gitaren til faren min, jeg har et klart bilde av musikkepokene jeg har hatt gjennom årene. Det gikk fra Lionel til en kjærlighet for Michael Jackson, som resulterte i en fobi for varulver («Thriller»-videoen er TRAUMATISK når man er fem år). Da hadde vi flyttet til USA og MTV var på topp, Madonna «Like a «Prayer-epoken», så videre til Roxette, Mr. Big og deretter de(n) som gjorde at jeg plukket opp gitar for reals og begynte å skrive egne sanger: Nirvana: «Nevermind». Jeg ville plutselig lære meg gitar og skrive egne sanger istedenfor å spille klassiske sanger på tverfløyte. Jeg tok en dypdykk i alle anbefallingene Kurt Cobain ga, og dermed fant jeg Riot grrrl-bevegelsen, Sonic Youth, Beastie Boys – så startet jeg band selv. Vi het I Scream of Jeannie. Deretter var det no turning back.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– Å herregud. Hvilke kriterier skal man liksom gi til en hjørnesteinsplate!? Det må kanskje være «Nevermind» fordi det var en så stor musikalsk revolusjon. Jeg fant punk og alle mulighetene det ga meg.

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Nirvana. Litt forutsigbart her hehe. Men altså. Jeg gikk all inn. I New York kunne vi gå på St. Marks Place og kjøpe bootleg-kassetter som da inkluderte «Peel Sessions» og masse rare demoer osv. Dermed hadde jeg til og med offisielle utgivelser før de ble gitt ut offisielt. Og så var jeg stormforelsket i Daniel Johns fra Silverchair i maaaange år (rykter sier at jeg flyttet til Australia pga. denne forelskelsen) – så jeg har det meste av Silverchair utenom det som kom rundt det siste albumet. Jeg datt litt av der.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– Alfabetisk. Vi har alt midt i huset- og klarer ikke å kvitte oss med en ALT for diger CD-samling som vi nesten aldri bruker fordi det er jo musikk wtf. Stablet oppå seg selv helt ubrukelig og stappet ned i halvødelagte skuffer. Kan jo ikke gi det bort.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Nirvana: In Utero, Billie Holiday: Lady in Satin, Queens of the Stone Age: Like Clockwork

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag?

– Jeg er lat og liker å sette telefonen på shuffle – 3000 sanger. Må hoppe over Slipknot hver gang det kommer på, men gidder heller ikke ta det bort fra iTunes. Hjemme har vi platespiller, men her og mangler jeg så utrolig mye.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– Alt av Billie Holiday minner meg om en veldig fin tid i livet mitt når jeg var kommet gjennom det verste av pubertetssmerter og blitt venner med moren min igjen. Jeg spurte henne hva hun hadde lyttet på når hun var på min alder, og da var det Billie som var greia. Jeg shoppet på vintage-butikker i New York, kledde meg opp i speilet og hørte på deilig 30/40-talls jazz. Moren min døde i 2009, og jeg blir rørt hver gang jeg hører den nydelige, triste, glidende stemmen.

– For så vidt er vel platen som alltid får meg til å gråte «Raising Sand». Albumet Alison Krauss og Robert Plant ga ut i 2007. Mamma ga den til meg og en gang snakket vi om hvor mye vi elsket «Killing the Blues»- sangen, og hun sa at hun ville at vi skulle spille den i begravelsen hennes. HUFF Å HUFF. Den er fin da. Og det er fint å tenke på at hun gjør det de synger om: «Somebody said they saw me swinging the world by the tail, jumping over a white cloud, killing the blues».

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig).

– Har egentlig ingen – prøver å ikke hate noenting utenom rasister og fascister og idioter hehe.

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– «Nevermind» og «Frogstomp». For det meste tar jeg bare en goooood lang pause, også kan jeg høre på dem igjen, men de to fikk virkelig kjørt seg.

12. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Jeg har ikke så mange tanker rundt dette for tiden, jeg har jobbet innen musikk så lenge at jeg skjønner at alt tar mye jobb og slit og stress uansett hvor drit jeg synes det er 😀 Gjerne de forferdelige Russesangene som var så UTROLIG kjedelig mannssjåvenistiske. Er det ikke kjedelig å holde på sånne idiotisk gammeldagse tenkemåter? Det overrasker meg stadig.

13. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– De ble ikke oppløst, men jeg angrer ofte på at jeg ikke ble med for å se Queens of the Stone Age da de spilte på John Dee i 2000. Jeg hadde Kyuss’ «…And the Circus Leaves Town» på repeat, men av en eller annen grunn var det ikke interessant å se gitaristen sitt nye band. Det var nok ganske magisk.

14. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Setter nok mest på musikk etter humøret, utenom om jeg virkelig trenger energi. Til å bli hypet, våken, trene. Da er det Pop Punk ‘a la NOFX eller Frenzal Rhomb som gjør trikset. Eller The Bronx. «Heart Attack American» er helt insane. Når det kicker inn etter introen. Får frysninger bare av å skrive om det!

15. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Jeg digger ikke Iron Maiden. Digger ikke power metal i det hele tatt, så er lite imponert over mange mesterverk der. Det er gjerne litt ironisk, for mange synes jeg synger i power metal-stil. Det er i alle fall ikke pga. lytting på sjangeren.

16. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Nei jeg er nok litt for lat i disse dager. Streaming og MP3-kjøp har liksom gjort alt tilgjengelig, og jeg er så mye mindre «fangirl» enn jeg pleide å være. Er ikke noe jeg virkelig savner.

17. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Jeg kjøpte Nirvana: Insesticide på 90-tallet på lyseblå vinyl. Er nok den mest verdifulle, men betalte nok helt vanlig pris den gang. Rick er platesamleren i huset, og jeg tror både den mest verdifulle OG dyreste platen vi har her pga. han er GISM.

18. Hva setter du på søndag formiddag?

– For tiden går det i gamle swing og big band-plater

19. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– PJ Harvey: The Hope Six Demolition Project var siste kjøp. Usikker på neste, var gira på PWR BTTM, men så skjedde alt dette forferdelige med seksuelle overfallsanklager, så nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke.

Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?
– Nesten aldri, alle pengene går til å holde live i denne dritdyre hobbyen som heter «spille i band»

21. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Pleide å kjøpe Kerrang! hver uke men nå er alt på nett, og jeg finner hele tiden nye blader gjennom Instagram! Leser mye NPR, NME, TeamRock, Pitchfork, She Shreds, DIY Magazine, Blurred Culture, Plastik. Mye av det siste her er vel også «kultur»blader. Både kunst, musikk, fotografi, fashion.

Sassy Kraimspri har nylig sluppet ny singel. «You’d Better Listen» er en deilig, pop-punkete kommentar på patriarkiet, urettferdige kjønnsroller og privilegier – og den har blitt sensurert av Facebook på grunn av for mye naken kvinnehud. Ellen Lund, gaffa.no.