Søk Meny Lukk
Lukk
Av: selmabenmalek Spillelister 17. august 2020

Ferske spor uke 33/2020

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: Selma Benmalek, David Jønsson, Jan-Olav Glette, Ådne Evjen og Victor Josefsen

Selma

Omar Sosa og Stracho Temelkovski – Oriental Toridanzon 

«Oriental Toridanzon» er en av fem låter fra «Live in Seynod», en live EP komponisten og pianisten Omar Sosa spilte inn tidligere i år sammen med Stracho Temelkovski. Cubaneren og makedonieren leker seg med et nytt repertoar med røtter fra det tradisjonelle.  Sosas piano og Temelkovskis gitar spreller og danser fjærlett sammen gjennom hele EPen.​

Rue de Tanger og Sofiane Saidi – Denya quoi! 

Rue de Tanger kaller seg for en «world musette jazz trio» og er oppkalt etter en gate i et multikulturelt strøk i Paris. I denne låta har de fått med seg Sofiane Saidi aka. «prinsen av rai 2.0», som er en veteran på den parisiske rai-scenen. I «Denya quoi!» hører man Saidi både synge og fremføre tekst om lengselen etter det som kunne ha vært.

Soundwalk Collective med Patti Smith feat. Anoushka Shankar – Knowledge of the Self 

Soundwalk Collective er et eksperimentelt lydkollektiv initiert av Stephan Crasneansck og Simone Merli . Med seg i kollektivet har de blant annet sanger, låtskriver og poet Patti Smith. I «Knowledge of the Self» har de invitert sitarspilleren Anouska Shankar til et hypnotisk og meditativt landskap. Lyden fra tempelbjeller, vind og  rennende vann backer beroligende spoken word  fra Patti Smith og Shankars sitar. 4. september gir Soundwalk Collective med Patti Smith ut plata «Peradam», som denne låta er en del av. Det er bare å glede seg!

 

David

Mike Polizze – Rock on a Feather

Mike Polizze, fra blant annet Purling Hiss, er ute med debutalbumet «Long Lost Solace Find». Tempoet og forsterkerne er skrudd ned sammenlignet med Purling Hiss’ støyvegg, på «Long Lost Solace Find» er tonen gjennomgående harmonisk og velbalansert. Fans av tidlig Kurt Vile og Mikal Cronin bør finne mye snop på dette albumet. Vile gjør også en gjesteopptreden på albumet. «Long Lost Solace Find» er ute nå på kremplateselskapet Paradise Of Bachelors.

Ben Gibbard – Proxima B

Gibbard er for mange kjent fra døsige Death Cab for Cutie, er ute med den beste låten han har skrevet på flere år. «Proxima B» er gubbe-powerpop i samme form som sein Teenage Fanclub (Gibbard har tidligere covret hele «Bandwagonesque» av Fannies), med et helt hinsides refreng.

Orions Belte – We Should Stay Like This Forever

«We Should Stay Like This Forever» er et kjærlighetsbrev i lydform til bandmedlemmenes bedre halvdeler og barn. «We Should Stay Like This Forever» er en øm soulballade, med delikate strykere og synth, men som alltid med Orions Belte, er det en unektelig groove i bunn. Bandet har funnet en balansegang mellom Al Green og Khruangbin. Praktfullt!

Orions Belte – Acere (Ferske spor uke 30/2020), Orions Belte – Joe Frazier (Ferske spor uke 35/2018), Orions Belte – Atlantic Surfing (Ferske spor – uke 24/2018).

The Mountain Goats – As Many Candles as Possible

Mens vi er inne på Al Green. På «As Many Candles As Possible» er det frekk orgelspilling av Charles Hodges, som tidligere har spilt i bandet til Green. The Mountain Goats er straks klare med sitt andre album for året med «Getting Into Knives». John Darnielle er i slag om dagen, noe som «As Many Candles As Possible» viser med tydelighet. Dette er The Mountain Goats på sitt beste.

(Jan-Olav har også denne med på spillelista, red.anm.)

The Mountain Goats – Exegetic Chains (Ferske spor uke 16/2020), Cockroach Clan gjør en kanonbra coverversjon The Mountain Goats’ «Going to Georgia», Konsertanmeldelse: The Mountain Goats på Rockefeller, The Mountain Goats – Younger (Ferske spor uke 8/2019), The Mountain Goats – Song for Ted Sallis (Ferske spor uke 36/2018).

Jenny O. – Psychedelic Love

Det har gått syv år siden debuten «Automechanic», et mildt sagt overbevisende album med Jonathan Wilson som produsent og sparringspartner. Etter «Automechanic» har hun slitt med å prikke inn toppformen. Men nå er hun igjen inne på noe. Albumet «New Truth» er inspirert av den nye hverdagen, etter at hun våknet opp en morgen med hørsel kun på det ene øret. «Psychedelic Love» er et soleklart høydepunkt fra albumet, en neddempet, men allikevel drivende poplåt.

Buddie – Heartbeat

Buddie var opprinnelig et soloprosjekt for Dan Forrest, men endte til slutt opp som et godt, gammelt band. Sammen med Danielle Farley, Brian Thomas og David Dean, lages det alternativ rock og indie, inspirert av klassiske band innen sjangeren som Weezer og Built to Spill. Hvis du legger øret tett inntil høyttaleren, vil du kanskje også høre litt tidlig Yuck. Ute nå på Crafted Sounds.

 

Jan-Olav

Idles – Model Village

Joe talbot og co. henter hjelp fra Michel og Oliver Gondry til sitt krasse oppgjør med småbymentalitet. Låten er nok en forsmak på albumet «Ultra Mono», som kommer på Partisan Records 25. september. Nok et sterkt spor og en artig animert video som skrur opp forventningene til platen kommer.

Øya 2019 – IDLES, Idles – «Joy As An Act Of Resistance» (Tilbake til 2018 – årets album), 1. Idles – «Joy As An Act Of Resistance» (Rolf, Deichman anbefaler: Årets album 2018), IDLES – Colossus (Ferske spor uke 22/2018).

Lamps – Horse Cow Goat Pig Dog

LA-bandet Lamps slipper senere i høst sitt fjerde album «People with Faces» produsert av Ty Segall. Musikken er støyende og voldsom; nesten som sandpapir mot ørene. men bak den uslipte overflaten finner man også et voldsomt driv og et sinnsykt trøkk. Soundcloud.

Cass McCombs – The Wine of Lebanon

Denne låten ble sluppet i samarbeid med Anti-Records for å støtte Disaster relief for Beirut etter bombeeksplosjonen 4. august. I videoen fra januar besøker han gravstedene til Merle Haggard, Ritchie Valens og Etta James.

Cass McCombs & Steve Gunn – Sweet Lucy (Cass McCombs & Steve Gunn – Sweet Lucy), Steve Gunn – Motion Pictures (For Carrie) (Ferske spor uke 17/2020), Steve Gunn – Vagabond (Ferske spor uke 2/2019), Steve Gunn – Albumet «Eyes on the Lines» (Musikalske sidespor – uke 43/2016), Konsertanmeldelse: Steve Gunn.

What’s left when fortune fair returns a thief?
Providence is too brief
What’s left to grieve?

Currency, the bitter end
After the flood, what remains?
The wine of Lebanon
The wine of Lebanon

Daniel Romano’s Outfit – A Rat Without a Tale

«A rat without a tale, history falsified, bring your rodenticide, for the things that claw and bite, spread disease and blight, the cowards, the scourge, the wingless bird, the voice of the sewer, the great ill-doer, like a spoiled egg, the original plague. They move, they dance, they loan and finance, they curse and prevail like a rat without a tale. Look out baby», proklamerer Daniel Romano i pressemeldingen til den første singlen til hans niende plate av året «How Ill Thy World Is Ordered», som slippes på hans eget You’ve Changed Records 18. september. Nok en låt å imponeres av fra den mildt sagt produktive canadieren.

Daniel Romano’s Outfit – Diamonds and Dogs (Ferske spor uke 18/2020), Daniel Romano -Boy in a Crow-skin Cape (Ferske spor uke 14/2020), Daniel Romano – Album: Modern Pressure (Musikalske sidespor – uke 24/2017), Jenny Berkel – Album «Pale Moon Kid», produsert av Romano (Musikalske sidespor – uke 47/2016).

The Mountain Goats – As Many Candles as Possible

John Darnielle henter hjelp fra organisten til Al Green, Charles Hodges, på den første singelen fra det kommende albumet «Getting Into Knives», som slippes på Merge Records 23. oktober. Video har kona Lalitree Darnielle regissert. Det er en fin låt, selv om jeg nok foretrekker de mer lofi-låtene på forgjengeren «Songs for Pierrre Chuvin» fra april foreløpig.

(David har også denne med på spillelista, red.anm.)

Slow Pulp – Falling Apart

Nok en fin rolig, lavmælt og melodiøs låt fra det kommende debutalbumet til Chicago-bandet. Her får de hjelp fra Molly Gemer (som ofte deltar på Alex Gs låter) på fiolin. Video.

Slow Pulp – Idaho (Ferske spor uke 30/2020).

The Microphones – Microphones in 2020

Phil Elverum henter tilbake The Microphones-navnet etter å ha gitt ut som Mount Eerie i mange år. Vi får en tre kvarter lang låt om søken etter mening, selvmytoligisering og kunstnerisk skapelse. Hvordan er det å være vitne til sine egne endringer og utvikling? Tilbakeblikket til amerikanerens ungdom føles både sterkt og inderlig, og henter frem minner om det kunstneriske høydepunktet «The Glow Pt. 2». Bandcamp. Video.

Lo Tom – Start Payin’

Halvt om halvt Pedro the Lion og Starflyer 59, med Dave Bazan, TW Walsh, Trey Many og Jason Martin. Førstealbumet kom på Barsuk Records. Nå har de spilt inn andrealbumet, som de skal gi ut selv digitalt 4. september. Første smakebit handler om moralsk skyld.

I let myself get pretty low. Just living, just playing. Might be time to find out what I owe and start paying

Cut Worms – Sold My Soul

«Sold My Soul» ble sluppet sammen med «God Bless the Day», første slipp fra dobbeltalbumet «Nobody Lives Here Anymore», som kommer på JagJaguwar 9. oktober. Det handler om konsum-kultur og hvordan drømmer går i knas.

Cut Worms – Baby Come On (Ferske spor uke 32/2020), Cut Worms – Don’t Want To Say Good-bye (Ferske spor uke 10/2018), Cut Worms – Till Tomorrow Goes Away (Ferske spor uke 5/2018), Cut Worms – Like Going Down Sideways (Ferske spor uke 48/2017).

Burt Bacharach & Daniel Tashian – Bells of St. Augustine

Den gamle mesteren Burt Bacharachs første nye musikk på 15 år er tidløs jazza pop ikke så ulik den han gjorde sammen med Elvis Costello. Samarbeidspartner Daniel Tashian vant en Grammy for produksjonen av Kacey Musgraves «Golden Hour», men viser her at sofiistikert barokkpop også er hans game. «Bells of St. Augustine» er oppløftende og nynnbar.

Gag – Still Laughing

Washington D.C.-bandets tittelkutt fra sitt andre album, som slippes på Iron Lung Records når som helst. Dette er for den som liker hardcorepunken sin skitten og kjapp. Bandcamp.

Division of Laura Lee – Apartment

Göteborg-baserte, men med Värnersborg-røtter, Division of Laura Lee er aktuelle med sitt femte album «Apartment». Tittelsporet byr på post-hardcore punk, som de har bortskjemt oss med tidligere. Det er følelsesladet og energifylt, og man kan ta og føle på klaustrofobien i teksten. Video.

I need to get out
Out of the apartment
There is no light
The floor is full of garbage
The air gets thin
(There’s) Someone in the hallway
I cannot shout, spitting out dust on the floorboards

Can’t make it out, someone throw a rock through the window

Jason Molina – Be Told the Truth

Da var de ute, Jason Molinas innspllinger fra 2009, fra det posthume albumet «Eight Gate». «Be Told the Truth» er en sjelerørende, sorgvakker låt, som gjorde at mange ble glade i denne amerikanske musikeren. En verdig og overbevisende hyllest til en savnet musiker.

Be Told the Truth
Be Told the Truth
How could something be so fallen apart?
How could something be so fallen apart?
How can I enter my name in the book?
Above the beggars’ hands will look
Boy who wrote half of them
The other half of them
How do I wish should have been
If I’d never be shown the truth
Every twilight I went
Every heartbeat avenged

Jason Molina – Shadow Answers the Wall (Ferske spor uke 22/2020), Kevin Morby & Waxahatchee – The Dark Don’t Hide It (Ferske spor uke 5/2018), Kevin Morby & Waxahatchee – Farewell Transmission (Ferske spor uke 4/2018).

Knife for an Eye – Getting Hooked

Åpningskuttet på det posthume debutalbumet til Knife for an Eye er en denga, som svenskene pleier å si. Og det er svensker som står bak denne heftige kjeftsmellen av et album «Damnation Rock´N´Roll» viser seg å være. Spilt inn i 2013 og 2014, men gitt ut nå på Cimex records. Visstnok spiller bandets medlemmer, eller har spilt, i følgende orkestre: Nasum, Anti Cimex, Driller Killer, Troublemakers, Ticking Bombs, The Accidents, Genocide SS og The Partisans. Og det handler om kjapp, skitten rock med røtter i punk.

Sex Judas feat. Ricky with special guest Linn Nystadnes – No Shame

Oslos funky elektronikakolletiv er tilbake med en tolvtommer med fornemme gjester, som Beglomegs Raymond Teigen Hauger, Whalesharkattacks og Deathcrushs vokalist Linn Nystadnes. Hittil har jeg fått mest ut av låta «No Shame» med sistnevnte. En låt som skaper assosiasjoner til New Yorks no wave eller post-disco scene og navn som ESG eller Konk. Jeg har passende nok (i og med at omslaget til bandets fullengder er et bilde av Vivenne Westwood og Malcolm McLarsens sexbutikk i London) plassert den inn i hylla ved siden av Sex Pistols.

Owen – I Should’ve Known

Mike Kinsella fra American Football, Joan of Arc, Cap’n Jazz, Owls med mer presenterer nok en nydelig låt. Sangen er hentet fra det aktuelle albumet «The Avalanche» på Big Scary Monsters. Kanskje den er skrevet til en såret kjæreste?

Well, I can’t
Have my cake and fuck it too
Ok, I won’t
Make another goddamn joke I know, how rude
Objects in the rear view mirror
Are closer than they appear
Except for you, my dear
I should’ve known
Should’ve known

Bob Vylan – England’s Ending

Da er albumet «We Live Here» til Bob Vylan endelig ute på Belive Records og Venn Records. Det markerer de med dette harde oppgjøret mot privatiseringen av det britiske helsevesenet NHS og i frustrasjon over hvor vanskelig det har blitt å finne rimelig bosted i Storbritannia eller et bosted man i det hele tatt kan makte å betale leia til uten å jobbe livet av seg. Video.

Bob Vylan – We Live Here (Ferske spor uke 24/2020).

The Breadheads – Green-Haired Alien

Et nytt sjarmerende småskeivt indierockeband fra Kristiansand som nettopp slapp EP-en «Sorry, But Who Asked?». Video.

Optic Sink – Personified

Nots’ sideprosjekt, som albumdebuterer 2. oktober på Goner Records. Denne låta er ihvertfall dritfet minimalistisk synthpunk. Video.

Green Seagull – Live in Lover

Andrealbumet «Cloud Clover» til London-bandet er ute og her har de tilføyd litt amerikansk vestkystrock til repertoaret. Utgangspunktet er harmonisk barokkpop og freakbeat ‘a la The Left Banke, The Kinks eller The Association. Fornøyelig og lystig popmusikk, som denne singelen gir et fint eksempel på.

Jónsi with Elizabeth Fraser – Cannibal

Denne drømmeduoen opptrer sammen på dette kuttet fra Jónsis kommende soloalbum «Shiver», som slippes 2. oktober på Krunk. Selvfølgelig låter det også atmosfærisk, svevende og overjordisk fint. Video.

You’ve got perfect skin
Soft enough porcelain
White teeth, but you’re sinking in
I’m chewing cartilage
Chewing your carpet
Muscles, veins, and shoulder blades
You
know I’m a cannibal, cannibal
I remove your breathing heart

Quasi – Last Days of the Thin Blue Line Lie

Da Janet Weiss sluttet i Sleater-Kinney fikk hun mer tid til sideprosjektet med eksmannen Sam Coomes fra Heatmiser. Her kaster de seg inn i debatten om politivolden i statene med denne sterke videoen.

Osees – If I Had My Way

Produktiviteten til John Dwyer ser ikke ut til å avta med årene. Ei heller kreativiteten til mannen bak Castle Face Records, Coachwhips, Thee Oh Sees, Damaged Bug, Bent Arcana og masse mer. Den andre singelen fra høstens album «Protean Threat», som slippes 18. september under den nye skrivemåten Osees, er nok en fengende garasje, blues skronkfest. Om det forrykende livebandet kommer seg av gårde på den bebudede Europaturneen senere i høst er vel mer og mer tvilsomt, men da har man ihvertfall nok en ny skive å trøste seg med. Video.

Flop Machine – Shamans, Charlatans and Shrinks

Jeg vet lite og ingenting om dette nye bergenske synthpunkbandet utover at de er venner av Romskip, som de også har spilt sammen med. Fengende er det uansett. De presenterer seg slik». «Welcome to the dystopian world of Flop Machine! Where Lemmy has two-headed children with Dr. Alban and punks put glowsticks in their alcopops!» Video.

 

Ådne

Dymbrá – Kolbrá (Koparbláir mánar)

Det gror godt bak de mer kjente islandske navnene som Sigur Rós, Múm og Björk. De tre tenåringene Eir Ólafsdóttir, Nína Sólveig Andersen og Eyrún Úa Þorbjörnsdóttir holder til i Reykjavik og er ute med den nydelige og selvtitulerte EPen «Dymbrá». Damene har klassisk bakgrunn og lager fine, stemningsfulle lydbilder ved hjelp av sang, piano, cello, fiolin, fløyte, klokkespill og til og med flaske. Låten «Kolbrá (Koparbláir mánar)», som betyr noe sånt som «mørke øyne (kopperblå måner)», starter med et rytmetema hvor Nina Solveig og Eir synger nydelig tostemt over. Etter hvert kommer Eyrún inn med nydelig tverrfløytespill. En utrolig stemningsfull låt.

Jim Bob – TRUCE

Jim Bob vil for noen være kjent som ett av to medlemmer i det engelske bandet Carter the Unstoppable Sex Machine. Nå er Jim Bob ute med et nytt soloalbum som heter «Pop Up Jim Bob». Et album som består av noen pop-punkaktige låter og noen låter som er mer i indie- og pop-landet. Vi har valgt ut den rolige, foruroligende låten «TRUCE». Uti låten er det en for meg ukjent dame som synger vakkert. Teksten handler om protestmarsjer – og «våpenhvile» – i London rundt juletider, om jeg har skjønt det rett.

Psychedelic Furs – Don’t Believe

Det er alltid hyggelig med gjenhør med gamle helter. Den siste platen til Psychedelic Furs er kanskje ikke all verden, men det er noen gode låter der. Personlig synes jeg «Don’t Believe» kommer i den kategorien. Richard Butler synger bra, bandet spiller godt og det er en sterk låt. Hva mer trenger man? «Nothing down here’s ever free/The same sun shines on you and me/And give me all your chemistry/And don’t believe it honestly».
Her er min anmeldelse av albumet «Made of Rain».

En vegg av pels.

Silverbacks – Dunkirk

Dette irske bandet har vi omtalt før, og nå er de ute med et nytt album som heter «Fad». Dette er åpningslåten «Dunkirk». Bandet kan minne litt om Parquet Courts, med sine oppfinnsomme og tøffe gitarløp i new wave-spekteret.
Sjekk ut videoen til Dublin-bandet.

 

Victor

Death By Unga Bunga – Trouble

Etter singelen «Not Like the Others» og Lasse Lokøy-samarbeidet «Choose Your Daddy wisely» er Bunga klare med «Trouble». Death By Unga Bunga kan sin powerpop (og garasjerock) til fingespissene, de er jo en erfaren gjeng, noe «Trouble» viser til gangs. «Trouble» innehar saftige riff og fengende melodi(er). Det lyder skarpt.

Death by Unga Bunga – Not Like the Others (Ferske spor uke 21/2020), Death By Unga Bunga – Album: So Far So Good So Cool (Musikalske sidespor – uke 19/2018), Death By Unga Bunga – Cynical (Ferske spor uke 13/2018), Death By Unga Bunga – Soldier (Ferske spor uke 5/2018), Death By Unga Bunga anbefaler 5 låter du trenger når noen stikker fra deg, Death By Unga Bunga – Fight!, Death By Unga Bunga – «Lady Fondue», (video), Plateanmeldelse: Death By Unga Bunga: «Pinapple Pizza», Plateanmeldelse: Death By Unga Bunga – «Juvenile Jungle», Death By Unga Bunga på Parkteatret, Videoanbefaling: Death By Unga Bunga – «Hallucination Generation (Take Me Home)», Videoanbefaling: Death By Unga Bunga – «Feel Alright», Plateanmeldelse: Death By Unga Bunga – «The Kids Are Up to No Good», Death By Unga Bunga på Øya 2012 – brillefin fremvisning.

Hard Luck  Street – Hard-Line

Hard Luck  Street er svirebrødre med The Boys, Backstreet Girls og har musikalske møtepunkt med for eksempel New York Dolls eller Silver, men gjør denne musikken med så mye overbevisning, kraft og åpenhet at det oppstår noe eget også. Om fundamentet er klassisk rock som The Rolling Stones, Chuck Berry og Little Richard kombinert med 1977 punk, pubrock, glamrock og en aldri så liten dose hard rock, er det likevel plass for cabaret, blues, jazz og Gudene vet hva. Men Hard Luck Street vet hele tiden å holde fokuset på energien og drivet i musikken som lydsetter tekster om tøffe tider, rotløshet, utenforskap, savn, livets eller kjødets fristelser. De har tekster og refreng man kan synge med på, men som også kan være mer underfundige en hva man ser ved første øyekast. Og det svinger. Det du leste nå er innledningen på intervjuet vi nylig gjorde med dem, som  viser tydelig hvor skolerte de er i rockehistorien, lidenskapen og entusiasmen som kommer til syne i musikken. En av låtene som viser tydelig lidenskapen og entusiasmen i uttrykket til Hard Luck Street er «Hard Lines», en punklåt med fengende melodi, medrivene koringer, drivende gitar (cool spilling & sound) og fyrrig komp.

DANGER!MAN – Weapons of Mass Distraction & The Rules of Engagement

Gjennom det tette samarbeidet med Halden-punkerne Lucky Malice, som bidrar med koring på det siste albumet «Weapons of Mass Distraction», som kom på tampen av fjoråret, har punkveteranene fått enda en dimensjon og vitalitet. Musikken deres er som alltid intens, energifylt, kompromissløs, selvsikker og rå. Mennene fra grunnpilarer i norsk hardcorehistorie, som Life… But How to Live It? og So Much Hate, var med og sette standarden for både norsk og europeisk hardcore fra 1980-tallet og fremover. Gnisten, kraften og lidenskapen er til stede i minst like stor grad den dag i dag. «Weapons of Mass-Distraction» byr på føde både til hjerte, hjerne og føtter. Her er det bare å la seg inspirere; hytte med never og tenke gjennom samfunnskritikken og oppfordringene som de leverer. Det du leste nå er innledningen på intervjuet vi nylig gjorde med gruppa der gitaristen forklarer det brennende engasjementet og gjør-det-selv mentaliteten til Deichman musikk. Innledningsvis nevnes Lucky Malice, og koringene signert LM og de andre er gull! To av låtene som illustrerer dette er tittelkuttet «Weapons of Mass Distraction» og «The Rules of Engagement». Jeg har også sans for produksjonen, det oppleves som å være på konsert med DangerMan!, en konsert full av sjel, nerve og innlevelse.

DANGER!MAN – fortsatt like engasjerte punkere.

The Boogietraps – Easy

‘Haldenkvartetten leverer kjapp, høyenergisk garasjerock med røtter i såvel 1960-tallets trash-rock fra Seattle som britisk pubrock, New York City punk som boogie. Musikk som det formerlig ryker av, men som fremdeles har nok groove i seg til at du får lyst til å stå å svaie fra side til side mens du hører på; aller helst i en konsertsammenheng. Det oser spilleglede av rockeveteranene’, slik innledes vårt intervju med The Boogietraps. The Boogietraps har medlemmer fra The Basement Brats, The Twang-O-Matics og selveste Laurits fra Göttemia er en av gjesteartistene på det ferske albumet «A Piece of the Action». Jepp, det formelig ryker av låtene, som «Easy», en tight garasjepunker med intense Dead Moon-aktige vokalfraseringer og The Cynics’ fraspark i kompet. I det nevnte intervjuet forteller de om forskjellen ved å bedrive rock i dag kontra da de startet på 1990-tallet, om da den musikalske trenden i Halden på nittitallet forandret seg fra dårlig metal til en masse gode, energiske rockeband, punk rock fra New York-scenen, gararasjerock m.m.

The Boogietraps – Østfolds nye garasjerock-fanebærere

Stein Urheim – Poor Moon

‘Stein Urheims siste soloalbum «Downhill Uplift» på Hubro viser den allsidige musikeren med stor mangfoldighet og variasjon og også på sitt mest tilgjengelige der han lar en popåre smelte sammen med blues, raga, bossanova og en form for kosmisk jazz som gir stor gjenklang’, slik innleder vi intervjuet vi nylig gjorde med han. Jeg har særlig sans for de tre låtene «Brave New World Revisited Again», «Amalfitano» og «Poor Moon». Jeg velger den siste til ukas Ferske spor, som musikknettstedet Stemmegaffel beskriver så bra slik: ‘«Poor Moon» som er en bluegrass-aktig komposisjon med sitardriv hengende over. Det er noe som kunne funket på en luftbåt i en sump. Barfot i selebukse. Møkkete caps. Det er samtidig svært drømmende og kult. Kontrabassen jobber’. Les resten av anmeldelsen. Få også med deg vårt intervju, der kan du finne ut mye mer om musikerens røtter og musikalske tilnærming.

Stein Urheim – hvor blues møter folketoner og jazz.

Next Life – Strength I

‘Next Lifes fjerde fullengder, «Guru Meditation», som slippes på Fysisk Format 21. august, er musikalsk utfordrende, hardtslående og engasjerende som alltid. Kompromissløs, kjapp, fantasirik og emosjonell om hverandre. Enkeltsporene er korte , men innholdsrike komposisjoner rike på stemninger. Intensiteten gjennomsyrer det hele, også på de mer rolige og atmosfæriske, drømlignende kuttene som bryter opp det minimalistiske, men også ekspansive lydbildet’, skriver Jan-Olav i intervjuet han gjorde med duoen. Fredag 7. august slapp de den andre singelen «Strength I» fra det kommende albumet sammen med trommeslager Anders Hangård i form av låta «Strength I», en atmosfærisk, filmatisk komposisjon med «digital» brodd.

Next Life – eksplosiv gjennomsiktig kraft, Eksplosiv kraftjazz, HC breaks og høyt tempo!

Casa Murilo – Secret Sun

Casa Murilo har sluppet én singel til fra sitt kommende album, den forrige kan du lese om under. «Secret Sun» er Casa Murilos kjærlighetsbrev til mannen, Jarvis Cocker, som «rulte Cool Britannia» gjennom 90-tallet. Faktisk var det Pulps historiske opptreden på Glastonbury i 1998 som inspirerte bandets medlemer Dan Hesketh og Chris Winfield til å plukke opp hver sin gitar for å lage musikk. «Secret Sun» refererer både rytmisk, musikalsk og tekstemessig til Pulp. Smakfullt utført.

Casa Murilo – The 132 to Hempstead Valley Drive (Ferske spor uke 25/2020).

Label – Saturday

Label har på ny funnet sommerformen med «Saturday». Og som med fjorårets sommersingel «Help Me, Athena» (og «Summer Went Wrong», som kom året før) imponerer de med sterk melodi og herlige harmonier. De har i tillegg hevet fuzz-køl på gitar og bass, noe som gir en usminket uvøren snert i uttrykket. «Saturday» er en følsom og energisk låt som jeg vil spille både sommer og vinter.

Label – Help Me, Athena & Johanna, Label – Get It Right (Ferske spor uke 21/2019), Label brekker ned albumet «All City» – låt for låt, Plateanmeldelse: Label – «Oslo So Slow , Singelanmeldelse: Label – «Jenny James» , Label – Weary (Ferske spor uke 49/2018),  Label «Jenny James», Label – It’s All Right (Ferske spor uke 22/2018), Label – Summer Went Wrong (ferske spor uke 17/2018).

Husmo HAV – Never Ending Summer

‘Den utenomjordiske synthsoloen som låta kulminerer i, kan fort være årets beste – og forlenger garantert sommeren din nå som ferien er på hell’, forteller Husmo HAV til Disharmoni. Den speisa synthen og den jazza-usvingen sånn ca. 1:37 ut i låta høyner en allerede duvende, fengende sensommerlåt.

Husmo HAV – Places/Names (Ferske spor uke 34/2019), Husmo HAV – East in North (Ferske spor uke 19/2019).

Brillejesus – Hytta til bestefar

Brillejesus sin ferske singel, «Hytta til bestefar», er en real sommersang, med Beach Boys-koring, orgel og heftige gitarer. Det er hyttelivet som dyrkes, slik låtskriver og vokalist Ebbe Helberg husker det fra barndommen. «Vi kunne bade i sjøen, gå i hvite klær, låne bestefars kikkert og lydbåndspilleren». Siden sist har organist Ådne Sæverud blitt med på laget og styrket Brillejesus sin sangkompetanse, så her er det blitt koring på flere spor. Soundet er mer striglet enn tidligere, og det funker godt, dog, jeg liker den mer skranglete utgaven av Brillejesus også. Jeg håper det er flere radiostasjoner enn NRK Rogaland som vil gi den en sjanse på eteren.

Brillejesus – TV-serie & Jeg vil ikke (Ferske spor uke 16/2020), Brillejesus – Dine kommentarfelt (Ferske spor uke 34/2019), 5 plater som har inspirert Brillejesus, Brillejesus – Gjenbruksbutikk (Ferske spor uke 21/2019), Brillejesus – Nå er det jammen snart jul igjen! (Musikalske julespor 2019).

KAMARA – 20 something
Etter denne låta å dømme vil hun definitivt lage minst like god stemning på årets festivaler som hun klarte i fjor, skriver Selma i Ferske spor tidligere i år. Ja, bergenske KAMARA forførte oss med den herlige stemmen sin på digitale Øya 2020 i helga. Derfor gjester «20 something» spillelista på nytt: ‘En deilig blanding av pop og litt old school RnB, omfavnet av fresh og fiffig sound’, som Selma skriver. Se video.

Konk – Baby Dee

Konk er en av referansene nevnt i Sex Judas feat. Ricky with special guest Linn Nystadnes sin «No Shame», et godt nok påskudd for å ta med en låt av dem på spillelista. Jeg ble blåst av banen, som det heter, av Konk i 2004 da jeg fikk tak i samler’n «The Sound Of Konk (Tales Of The New York Underground 1981-88)». «Baby Dee» er New York anno 1983. Konk var et viktig bindeledd mellom New Yorks disco miljø og no wave/post punken. Fortsatt mer enn heftig.

ESG – Moody

ESG er en annen referanse nevnt i Sex Judas feat. Ricky… Allerede i 1979 ble ESG booket til punk konserter, der de passet perfekt inn. De ble også regnet som en del av den mer arty no-wave bevegelsen på åttitallet (Lydia Lunch & co), men ESG tilhørte egentlig ikke noen av leirene. De var bare liten gjeng med New York-damer som drev med sitt. ESG har lager Låter som virkelig anbefales, en av dem er «Moody».

ESG: A South Bronx Story.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.