Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 4. september 2021

Ferske spor uke 35/2021

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: Stian Bjørnsson Hope, David Jønsson, Geir Qviller, Victor Josefsen, Ådne Evjen

 

Stian

The Rolling Stones – Midnight Rambler (Live from Madison Square Garden, New York, 1969)

Charlie Watts fra The Rolling Stones døde som kjent forrige uke, han ble 80 år, 58 av dem tilbrakte han stødig og stoisk bak de andre Stonesgutta. Det har vært rørende å se en hel musikkverden hylle Watts som den storarta trommisen han var, og ikke minst alle minnene om han som inspirasjonskilde og menneske. Jeg var så heldig å få se Stones i 1990 på Valle Hovin mens «alle» originalmedlemmene fremdeles var med. Det er selvfølgelig lett å trekke frem Mick Jaggers og Keith Richards struttende scenepersonligheter, men jeg husker også godt Watts sløye og tilsynelatende uanstrengte spillestil bak det lille trommesettet. «Steady as rock», som Paul McCartney så treffende sa.

Plateklassiker: The Rolling Stones – «Exile On Main St.» (Rolling Stones Records, 1972), The Rolling Stones – Beggars Banquet (1968) (Sensurerte platecover), Musikk inspirert av litteratur (Inkl. The Rolling Stones’ «Sympathy for the Devil»), Singelanmeldelse: Mick Jagger – «Got Get a Grip» / «England Lost»,  Her er noen av våre favoritt-coverlåter (The Rolling Stones’ (I Can’t Get No) Satisfaction er en udødelig klassiker, men Devo skal ha for originaliteten), It’s Only Rock’n Roll (But We Like It)Coverkunst som hyller et annet verk (The Rolling Stones – Sticky Fingers), Det er et bevisst valg at nettopp den låten ble brukt i akkurat den scenen (The Rolling Stones «Jumpin’ Jack Flash» fra Mean Streets)

Damon Albarn – Polaris

Singel nr. 2 fra Albarns kommende album, «The Nearer the Fountain, More Pure the Stream Flows», er litt mer upbeat en tittelsporet, men han legger seg likevel nærmere stilen på sitt første soloalbum, «Everyday Robots»( 2014), enn hva vi er vant med fra Blur og Gorillaz. Det er muligens litt klissete å si, men her møter vi er mer naken og åpen Albarn som ikke er redd for å vise følelser samtidig som han pakker låten inn i et lekkert popformat. Planen var egentlig å spille inn albumet på Island med orkester, men pga. det du vet ble det en mer nedstrippet innspilling hjemme i England. Er veldig spent på hva mer vi får servert i november. I mellomtiden kan man jo alltids sette på Blurs debutalbum «Leisure», som har 30-års jubileum i disse dager, det er langt fra det beste albumet de har laget, men det er heller ikke så svakt som mange vil ha det til.

Damon Albarn – The Nearer the Fountain, More Pure the Stream Flows (Ferske spor uke 28/2021), Ukas tips!

Janove – Det sorte karneval

Det nærmer seg allerede ti år siden Kaizers Orchestra spilte sin siste konsert og tok pause på ubestemt tid. Garantert en kjærkommen pause for deler av bandet, mens fansen derimot jevnlig stiller seg spørsmålet: «Kommer de noensinne tilbake?» I løpet av denne tiden har vi heldigvis fått flere plater med Terje Winterstøs Skambankt, Geir Zahl slapp sitt andre soloalbum i fjor, og sjefsideolog Janove Ottesen har som vanlig holdt jernet varmt med ulike prosjekter. For et par uker siden slapp  han sitt femte soloalbum, «Det sorte karneval», og selv om enkelte av låtene stammer fra 2019/2020 er det en etterlengtet glede å få servert hele albumet på en og samme fjøl.

Trondheim Jazz Orchestra & Ole Morten Vågan – Fanfare

Under Oslo Jazzfestival for noen uker siden, var jeg vitne til at Ole Morten Vågan steppet inn som bassist for Christian Meaas Svendsen i Paal Nilssen-Love Circus på Victoria. Frem til da var Vågan bare et navn for meg, et navn som riktignok har dukket opp i ulike konstellasjoner i jazzverdenen de siste tjue åra, men like fullt et navn jeg ikke hadde hørt noe fra. Uansett, Vågan gjorde en formidabel jobb, det gjorde for så vidt hele bandet, det var rett og slett en dritbra konsert! Men at Vågan visstnok ble spurt dagen før om han kunne overta for en snarlig ventende Pappa-Svendsen, var intet annet en dypt imponerende! Så når jeg i dag har hørt igjennom de to albumene Vågan har spilt inn med TJO (han tok over som kunstnerisk leder i 2017), er det jo lett forstå at Vågan er en av Norges beste jazzbassister. Både «Happy Endlings» (2018) og nyslupne «Plastic Wave» spruter av energi og spilleglede, og hvis du ikke lar deg rive med i ostinatogrooven i «Fanfare» kan du bare parkere jazzfoten med det samme.

 

David

Kenneth Ishak – Native Tongue

Kenneth Ishak er en aktiv type, det er det ingen tvil om. Med lang fartstid i briljante Beezewax, og med sideprosjekter som Heyerdahl og Universet, samt en haug med produsentjobber, har det gått i ett. Det er allikevel hele 10 år siden siste album under eget navn, solide «Kenneth Ishak & The Freedom Machines» kom ut i 2011. «Native Tongue» låter litt friere enn en Beezewax-låt, her høres synther og steelgitar i svevende samspill, mesterlig sydd sammen av produsent Lars Horntveth. Arthur Russell har blitt nevnt som en ledestjerne for det kommende albumet, og du kan absolutt høre noe av den samme sjangerfrigjøringen som Russell utmerket seg i. Gode musikere er med på å bidra til denne lekenheten. Ishak har med seg Erland Dahlen (trommer), Ådne Meisfjord (synth), Mattias Krohn Nielsen (gitar) og Ryan McPhun (bass). McPhun er bedre kjent som Ruby Suns, der spesielt debutalbumet fra 2006 bør sjekkes ut. Med «Native Tongue» viser Ishak igjen frem den unike meloditeften han er velsignet med.

Pelicat – Good Times

Mens vi er innom temaet meloditeft, føles det naturlig å komme innom den nye Pelicat-singelen. Gitarist Mattias Krohn Nielsen er også en sentral del i linken mellom Beezewax/Ishak/Pelicat. «Good Times» bader i solskinn , der sangen drives fremover av jangly gitarer og et melodiøst refreng som sitter. Helt vidunderlig soundtrack til husmannssommeren. Sjekk ut Pelicat på Bandcamp her.

Pelicat – The Other Side (Ferske spor uke 16/2020), Pelicat – So Is It True? (Ferske spor uke 38/2019), Pelicat – I Love the Idea of You (Ferske spor uke 5/2019), Pelicat – Tell Me I’m Wrong (Ferske spor uke 19/2018), Pelicat – «The Doctor»: Skillsene taler for seg selv

Bendik Giske – Flutter

På det nye albumet «Cracks» skaper Bendik Giske nok en gang et eget lydunivers med saksofonen, godt hjulpet av André Brattens minimalistiske, elektroniske bidrag. Rystende gode «Flutter» er åpningslåten på albumet, en sang i konstant, sirkulær bevegelse som fremhever Giskes fascinerende melodiføring og toneutforsking. Ute nå på Smalltown Supersound. Sjekk ut Bendik Giske på Bandcamp her.

Caterina Barbieri, Bendik Giske – Fantas for saxophone and voice (Ferske spor uke 8/2021), by:Larm: 10 kjappe konsertanmeldelser

Why Kai – Wherever

Vi skal holde oss litt i det samme jazz møter elektronika-landskapet med Why Kai og deres imponerende EP «Deep Fishing». Why Kai kretser rundt dekonstruert elektronika, ispedd jazzelementer og feltopptak, for å nevne noen bestanddeler. Bandet består av låtskriver Kai von der Lippe, samt Jo David Lysne, Elias Tafjord og Daniela Reyes. For all del, sjekk ut Reyes’ siste singel «Kvarter», som er et annet lyspunkt innen norsk musikk om dagen. Med bandets allsidige bakgrunn innen elektronika, jazz og impro, sprudler «Deep Fishing» av gode ideer og snedige innfallsvinkler. «Deep Fishing» er ute på Jazzland Recordings nå. Sjekk ut Why Kai på Bandcamp her.

FLTY BRGR GRL – Sweet Boy

Namra Beatrix Saleem og Sarah Christin Calvert i FLTY BRGR GRL har laget noen herlige singler, med fokus på lo-fi indie med popteft. «Sweet Boy» er nok et eksempel på dette, med en frekk og dansbar miks av Le Tigre og New Order. Sjekk ut FLTY BRGR GRL på Bandcamp her. Se video her.

5 plater som har inspirert FLTY BRGR GRL, FLTY BRGR GRL – No More (Ferske spor uke 48/2020), FLTY BRGR GRL – Be My Boy (Ferske spor uke 45/2019)

Greg Foat, Aleksi Heinola & Teemu Åkerblom – Valley of the Black Cats

En britisk og to finske jazzkatter setter opp sjappe i en hytte i Vormsund, og et album med noen virkelige store øyeblikk blir skapt. «Gone to the Cats» er utgitt av Jazzaggression, som er drevet av Fredrik Lavik med base i de finske skoger. Som med det meste annet Lavik gir ut, er «Valley of the Black Cats» kvalitet i alle ledd. Trioens hytteimpro bunner ut i funky soundtrack/libraryjazz med røtter i 70-tallet. Rytmeseksjonen Heinola og Åkerblom legger et fengende grunnlag, som gir Foat stor frihet til å smyge ut kosmiske synthlinjer.

Greg Foat – Eric’s Breakdown (Ferske spor uke 2/2020)

Beach Boys – (Wouldn’t It Be Nice To) Live Again?

Dette er stort altså. Beach Boys-albumene «Sunflower» og «Surf’s Up» er to mesterverk i min bok. Beach Boys var på dette tidspunktet (1969-1971) presset inn i et hjørne, der Brian Wilsons psykiske problemer holdt ham borte (i hvert fall delvis) fra studioet, sammen med stadig mindre interesse rundt bandet. Det var ikke mye motkultur å spore blant de blankpolerte Beach Boys under Woodstock-perioden, og de ble sett på som musikalske dinosaurer. Det er sprøtt å tenke på, spesielt når «Good Vibrations» kom ut bare to år tidligere. Men motgangen førte til en stor frihet, alle stod frem som låtskrivere og popmagi oppstod. Nå frigjøres hvelvet fra disse to albuminnspillingene, og huttetu, her er det mye bra. Det var i denne perioden Dennis Wilson fant selvtillit til å skrive egne sanger, og flere låter fra «Surf’s Up»-innspillingene ble spart til eget soloalbum, som ikke ble noe av. Men hør «(Wouldn’t It Be Nice To) Live Again?» da! Det er et klart varsku for storheten som skulle vise seg på «Pacific Ocean Blue». Gåsehud.

Brian Wilsons samarbeidspartnere – rangert fra best til verst, Pophilsen fra Wilson

 

Geir

Giant Claw – Mir-Cam online

Vibrerende, blingete og småkaotisk musikk med spennende teksturer. Den befinner seg et sted mellom nymusikk, jazz og en anelse rock. En spennende og hektisk låt med digitale og digitaliserte analoge lyder. Fra skiva «Mirror guide», ute på Orange Milk Records. Bandcamp

Moin – Crappy dreams count
Joe Andrews og Tom Halstead fra Raime, sammen med perkusjonist Valentina Magaletti er Moin. Som Raime er det mørkt, innelukket og klipp-basert, men nå fokuserer de mer på gitar og trommer og er mer live- og postpunk-orienterte. Denne låta minner om noe Sonic Youth kunne hatt med på «Goo» (sjekk ut «Song for Karen»). Det er skarpt, melodiøst, med en fin nerve og en lavmælt og kontrastrik vokal. Fra første skiva «Moot!», ute på AD 93. Bandcamp

Aaron Dilloway, Lucrecia Dalt – Niles baroque

Et spennende samarbeide mellom to eksperimentelle artister; Dilloway er støy-musiker og tape-fantast, Dalt har mer fokus på vokal og elektronikk. Det har blitt en fin blanding av surt og søtt, elektronisk og analogt, melodi og støy. Låta er drivende og mørk, med myk vokal og en grumsete og skummel tape-suppe som humper og går samtidig. I tillegg er det kjølige droner, skrukkete strenger og syrete synter. Fra skiva «Lucy & Aaron», ute på Hanson Records. Bandcamp

Lucrecia Dalt – Ser boc (Ferske spor uke 40/2020), Konsertanmeldelse: Jerusalem In My Heart + Lucrecia Dalt på Blå, Lucrecia Dalt – Tar (Ferske spor – uke 23/2018), Lucrecia Dalt – Anticlines (Deichman anbefaler: Årets album 2018)

 

Ådne

Denne gangen er det kun artister fra Merseyside i lista mi. Noen må ta ansvar for å følge med i det som skjer i det potente musikkmiljøet der. 😉

Michael Price, Bill Ryder-Jones, Lucy Gaffney – In Spite of the Weather

Bill Ryder-Jones bør være kjent for noen av dere. Han har vært med i The Coral, har gitt ut flere soloalbum og kommer fra West Derby på halvøya The Wirral. Det er på andre siden av Mersey fra Liverpool. Han har gitt ut flere fine album med følsom og nær musikk, og her synger han på prosjektet til Michael Price. «In Spite of the Weather» er en lyrisk, svevende og pianobasert låt som passer uttrykket til Ryder-Jones helt perfekt. Det er nært og stillferdig, og Lucy Gaffney bidrar fint på vokal litt ut i låten. Se videoen her.

Saint Saviour – Home (Bill Ryder-Jones bidrar. Ferske spor uke 32/2020), Bill Ryder-Jones – No One’s Trying to Kill You (Ferske spor uke 36/2019), Bill Ryder-Jones – Don’t Be Scared I Love You (Ferske spor uke 23/2019) Plateanmeldelse: Bill Ryder-Jones – «Yawn» Bill Ryder-Jones – Mither (Ferske spor uke 49/2018) Bill Ryder-Jones – Recover (Ferske spor uke 44/2018)

She Drew The Gun – Behave Myself

På samme siden av Mersey holder frontfigur i She Drew The Gun, Louisa Roach til. Med bandet har hun laget flere sterke, politiske låter om undertrykking av folk generelt og kvinner spesielt. Sjekk for eksempel ut låtene «Poem» og «Resister» fra de to albumene («Memories of Another Future» (2016) og «Revolution of the Mind» (2018)) bandet har utgitt. Nå er hun ute med den nye singelen «Behave Myself», og vi har en mistanke om at det er noe hun absolutt ikke har tenkt å gjøre, for hun synger: «I will not behave myself!». Låten er drevet fram av en tøff basslinje. Over der får vi synth og tøff gitar og Roach både synger og snakkesynger fram budskapet. Se videoen her. Sjekk ut She Drew The Gun på Bandcamp her.

She Drew The Gun – Resister (Ferske spor uke 46/2018)

Zuzu – My Old Life

Også Zuzu kommer fra the Wirral. Hun har tidligere vært representert her i Ferske Spor, bl.a. med låter fra mini-LP-en hun ga ut i fjor. I løpet av høsten kommer hennes første fullengder som hun har kalt for «Queensway Tunnel». Vi koser oss med singelen «My Old Life» mens vi venter. Låten starter med kassegitar og bygger seg etter hvert opp med trommer, elgitar og bass. Låten handler om et vondt brudd og om å starte på ny frisk: «I drove my car to the edge of the Mersey/Threw my phone/Saying you don’t deserve me». Se videoen her.

Zuzu – Get Off (Ferske spor uke 20/2020), Zuzu – Skin And Bone (Ferske spor uke 6/2020), Zuzu – Dark Blue (Ferske spor uke 44/2018)

Clinic – Fantasy Island

Bandet Clinic er en smule mer utforskende enn de tre andre artistene i denne lille samlingen med Merseyside-musikk. De er fra selve Liverpool og lager syrete, psykedelisk og noise-aktig musikk. Kvartetten er for veteraner å regne, de har holdt på siden 90-tallet. I løpet av høsten slipper de albumet «Fantasy Island». Plateselskapet til Clinic, Domino Records, sier dette om musikken på det nye albumet: «In a (coco) nutshell, Clinic have gone funky disco, broadening their sonic palette with the addition of several new gadgets including an electronic acid bass machine, a 1970s cocktail rhythm unit, a Casio digital horn and space drum.» Tittellåten er ute som singel nå, og det er den dere får høre her. Se videoen her. Sjekk ut Clinic på Bandcamp her.

Oslo Psych Fest 2015: Clinic + Electric Eye

 

Victor

Ådne har kun med kun artister fra Mersey-/Liverpool-området og jeg har for det meste med utøvere som «lirer av seg» garasjerock, punk og nærliggende sjangre. Dette fordi det har kommet to samleplater med slikt noe. «Freeze!!! Fuzz!!!!!!» er en snasen garasjerocksamler og den femte plata i «Pønk i Norge»-serien er snasen den også. Vi tar med albumcoverne til begge disse, siden vi tar med så mange låter fra  hver og fordi det da er lettere å holde oversikten. Robert Dyrnes gir ut begge disse, henholdsvis på Westergaard Records og Fucking North Pole Records. Vi har anbefalt  flere av disse låtene og utøverne tidligere, her samlet på et Ferske spor-brett. I tillegg anbefaler vi låter med utøvere som dukker opp på Deichman musikk for først gang.

Fra «Freeze!!! Fuzz!!!!!!»-samleren

The Pink Moon – Runnin’ On Fumes

The Pink Moon fra Trondheim fusjonerer musikken de liker, garasjerock, psykedelia, r&b med noen jazz-utblåsninger, og det gjør de utsøkt. I likhet med f.eks. The Frantic Drive fra Hellas på 7» tommeren «I Need You Mine/The Very First Day» fra 2019, på Back to Beat Records, holder The Pink Moon øset tilbake for å gi rom for det mer dvelende psykedeliske uten at det går på bekostning av grooven. Det funker som en kule. Fra plata «Cosmic Heart Attack» (2020), på Crispin Clover Records. Sjekk ut The Pink Moon på Bandcamp her.

The Pink Moon: Vimsete R&B garasjerock fra Trondheim

The Hiveminds – Wasting Time & No Fun No More

«Wasting Time» er drivende 60s-influert garasjerock. Fra The Hiveminds, fra Bergen, sin selvtitulerte debutplate, utgitt på Back to Beat Records (2019). Den plata inkluderer en hjerteskjærende god ny versjon av singelen «No Fun No More», her med 12-stenger, og er det store høydepunktet fra debutplata, så tar den med også . Jeg «trillet» 5 på terningen for singelversjonen, og plateutgaven får  frem nyansene i låta enda bedre. 60s pop og garasjerock mikses utsøkt – her blander The Hiveminds  det inderlige, sårbare og gutsy slik som f.eks. Babyshambles gjør det på «Delivery». Sjekk ut The Hiveminds på Bandcamp her.

5 plater som har inspirert The Hiveminds, The Hiveminds – No Fun No More (Ferske spor uke 40/2019), The Hiveminds – Bloomer (Ferske spor uke 34/2019), Singelanmeldelse: The Hiveminds ‎– «No Fun No More» / «Run Away (From Myself)»

White Trash Blues Band (WTBB) – White C

I likhet med  White Trash Blues Band sin siste singel «Mook City», er «White C» en gritty rocker med schwung. White Trash Blues Band spiller drivende rock med en slick coolnes jeg faller for.

White Trash Blues Band – Mook City (Ferske spor uke 33/2021), White Trash Blues Band – Spread The Gospel (Ferske spor uke 11/2020), Plateanmeldelse: Quarter Wolf & White Trash Blues Band – «Shitfaced and on Fire» & «Spread The Gospel»

The Twang-O-Matics – Gypsy Surfer

Apropos coolness, The Twang-O-Matics fra Halden sin sammenføyning av surf og rockabilly får det beste ut av begge sjangrene. Fra plata «The Wild And Exotic Sounds Of..» (2018). Jeg har faktisk nesten ikke lyttet på bandet før, selv om de har vært bandnavn-kjente for meg i mange år, her har jeg tydeligvis gått glipp av noe!

Quarter Wolf – Polish Prototype

Den norsk-australske duoen Quarter Wolf har jeg skrevet om mange ganger her i bloggen. Quarter Wolf minner meg om hvorfor jeg ble hekta på røff rock, punk i utgangspunktet. Med sin sjelevrengende framferd, oser duoen av attitude. Fra splitt-LP’en «Shitfaced and on Fire» & «Spread The Gospel» (2020) sammen med White Trash Blues Band. Sjekk ut Quarter Wolf på Bandcamp her.

Videopremiere: Quarter Wolf – «Dumbass Utd.», Plateanmeldelse: Quarter Wolf & White Trash Blues Band – «Shitfaced and on Fire» & «Spread The Gospel», Quarter Wolf – Polish Prototype (Ferske spor uke 18/2020), Plateanmeldelse: Quarter Wolf & White Trash Blues Band – «Shitfaced and on Fire» & «Spread The Gospel», Quarter Wolf – Shitfaced and on Fire (Ferske spor uke 11/2020), Quarter Wolf – Rise & Fall og Dumbass Utd. (Ferske spor uke 14/2019), Quarter Wolf – Midnight in Oslo (Ferske spor uke 8/2019), Quarter Wolf – Shut the Fuck up and Play (Ferske spor uke 44/2018), EP-anmeldelse: Quarter Wolf – «Back to Sykkylven», EP-anmeldelse: Quarter Wolf – «Rock’n’roll Cliché», Quarter Wolf med «Fight Club»-inspirert video, Bluespunk-duoen Quarter Wolf platedebuterer, Reisebrev: Langs bluesens akse med «Quarter Wolf»

Mandalai Lamas – Out of Time

Sekstetten Mandalai Lamas’ psykedeliske groove og røffe melodiske lydbilde får frem bekreftende nikk fra venner av den fineste musikken på 1960-tallet, som The Blues Magoos, The Rolling Stones, The Troggs eller The Velvet Underground, og de som har sans for disse utøverne: The Brian Jonestown Massacre, Black Rebel Motorcycle Club, Oasis, Spacemen 3 og Spiritualized. I tillegg får de folk til å føle seg henført til en annen tid mens de danser til bandets toner og glaner på oljemalerier på storskjerm. Det er lett å forstå hvorfor. Dette er bejaende og hardtslående greier preget av spilleglede med hektende harmoniske melodilinjer som smitter. Omtrent slik beskriver Jan-Olav Glette Mandalai Lamas i introen til intervjuet: Mandalai Lamas: Psykedelisk garasjerock. Klikk på lenkene under for å lese mer om musikken til gruppa. Sjekk ut Mandalai Lamas på Bandcamp her.

Mandalai Lamas – Never Trust a Hippie (Ferske spor uke 45/2019), Mandalai Lamas – I Don’t Know What to Do with My Life (Ferske spor uke 41/2019)

The Boogietraps – A Piece of the Action

Haldenkvartetten leverer kjapp, høyenergisk garasjerock med røtter i såvel 1960-tallets trash-rock fra Seattle som britisk pubrock, New York City-punk som boogie. Musikk som det formerlig ryker av, og som fremdeles har nok groove i seg til at du får lyst til å stå å svaie fra side til side mens du hører på; aller helst i en konsertsammenheng. Det oser spilleglede av rockeveteranene. Slik innledes vårt intervju (lenke under) av Jan-Olav Glette med The Boogietraps, som har medlemmer fra The Basement Brats, The Twang-O-Matics, og selveste Laurits fra Göttemia er en av gjesteartistene på albumet «A Piece of the Action» (2020). Jepp, det formelig ryker av låtene, som tittelsporet «A Piece of rhe Action».

The Boogietraps – Easy (Ferske spor uke 33/2020), The Boogietraps – Østfolds nye garasjerock-fanebærere

Baja Bug – Zombies On Surfboards

Bernt Erik Andreassen – også kjent fra blant andre Perry Dear & The Deerstalkers, The Mobsmen, High Octane Boys – leder denne progressive instrumentale surfkvartetten ut på prærien. Med påtenkt releasekonsert for debutalbumet «The Surf Will Rise Again!» (2019) på Last Train 12. mars i fjor ble de et av de første Covid-19-konsertofrene. Vi får håpe på mange nye muligheter til å se dem live. Albumet byr nemlig på mye moro for de som liker tradisjonstro surf, 1960-talls filmer og den opprinnelige folkevognen, skriver David Jønsson i en utgave av Ferske spor (i fjor).

The Fat Rats – Rock’n roll party

The Fat Rats fra Nordereisa/Tromsø albumdebuterte på tampen av 2019 med en selvtitulert skive. På den gjør de 1950-tallets rockabilly tilsatt noen elementer av psychobilly og punk. På singelen og videoen deres «Rock’n roll party» gjør de garasjerock med skurrende gitarer og noen elementer rockabily. En låt fylt opp med humor, energi og action. I dette intervjuet forklarer låtskriver, frontfigur og sprellemann Per Ivar Jensen mer om hvem og hva The Fat Rats er. Video.

The Fat Rats – gøyal Ráisa rockabilly

The Cavebones – Surfin Zombie

The Cavebones Fra Moss har holdt det gående siden 1989, med innlagte års-pauser, og først i 2019 kom debutplata «The Beer Drink’n Zombie Dwarf That Loved My Darling Snake». På den er «Surfin Zombie», en groovende garasje/punk-låt. ‎Den er bra! I 1992 var coverlåta «The Wolfman» med på Mosselabelen That’s Entertainment Records sin ypperlig norske garage/punk-samler «Penguins And Bondage» i meget godt selskap med Anal Babes, Peau De Peche, Monsters of Doom, Kåre & The Cavemen (to av medlemmene Dag F. Gravem og Kåre Pedersen/Kåre João – sistnevnte også med i Gluecifer, The Kwyet Kings, Rejects og The Abusers – var med i Kåre & The Cavemen), Kung Fu Girls, The Lust-O-Rama, TRBNGR, The Cutbacks, The Tempo Toppers, Astroburger mfl.

Jeg anbefaler plata til The Cavebones på det varmeste, utgitt av Jostein Hestøys Pure Lust Production, og han beskriver treffende gruppa slik: ‘Musikalsk befinner The Cavebones seg i landskapet til musikken som ble kjent gjennom primitive og halsbrekkende samleplater med 50-tallsmusikk som «Sin Alley» og «Desperate Rock ‘N’ Roll». Bandet ble bygd over å plukke coverlåter fra disse samlingene. Andre band som var med å farge bandet i begynnelsen er selvsagt The Cramps og neo-garage heltene; The Fuzztones. Siden de hadde sitt utspring i Moss så kommer man ikke unna byens helter; The Cosmic Dropouts, heller. The Cavebones har alltid vært og er et rabiat liveband hvor huleboerkostymene og en haug teatereffekter spiller en viktig rolle. Sceneshowet til legendariske Screaming Jay Hawkins var en stor og viktig kilde for hva det Cavebones selv gjør på scenen. Det bandet savnet av musikalsk perfeksjonisme dekket de opp med et energi og moro. The Cavebones leverer alltid full pakke live, så forvent kister, hodeskaller beinrester, oppblåsbare dinosaurer og pels!’

The Yum Yums – Baby Baby

Vi snakker fremdeles om landets beste powerpop-orkester, men også røttene er til dels hørbar på denne låten. «Baby Baby» er fra The Yum Yums’ siste plate «For Those About to Pop», som Jan-Olav Glette beskriver slik: ‘«For Those About to Pop» er et sant overflødighetshorn av catchy melodier, rockende gitarer, luftige harmonier og refrenger som det er lett å synge med på. The Yum Yums finner ikke opp hjulet på nytt, men byr opp til en real fest med lettfattelige, morsomme tekster og smittende energi på deres femte album. De som er fans av bandet får alt de ber om, og litt til, mens nye lyttere kan glede seg til å oppdage hvorfor Mossebandet har fått en sterk posisjon og mange venner på den europeiske powerpop-scenen’. Sjekk ut «For Those About to Pop» (2020) på Bandcamp her. I år har de sluppet singelen «Shoog Shoog (Sugar Baby)» & «A Little Bit of Everything» på tyske Partysprenger Records. Fin-fine låter.

The Yum Yums: – Ramones skrev bibelen og grunnloven!, The Yum Yums – For Those about to Pop!(Ferske spor uke 25/2020), The Yum Yums – First Move (Ferske spor uke 16/2020), The Yum Yums Girls – Girls Like That (Ferske spor uke 15/2019), The Yum Yums, Cosmic Dropouts m.m. (og her)

Thee K-Otics – Last Time Around

Medlemmene i Thee K-Otics har lang fartstid fra Oslos musikkundergrunn i band som Quarter Wolf, Los Plantronics, The Launderettes, High Octane Boys, For The Love Of Ivy, The Mobsmen og mange flere. Debutsingelen til Thee K-OTICS kom nylig ut på vinyl gjennom Westergaard Records, og består av låtene «Coast Guard Girls» og «Last Time Around». ‘Kvintetten fra Oslo spiller eksplosiv protopunk av råeste sort! Seattle på 60-tallet, Detroit rundt 1970, New York og Sydney under første halvdel av 70-tallet – dette er hvor Thee K-Otics har hentet mye av sin musikalske inspirasjon’, melder de selv, og de farer ikke med løgn. Singelen er spilt inn av Quarter Wolf- og White Trash Blues Band-trommis Paul Daniel på Lydebel Studio i Oslo.

The Dogs – Try Harder

På plata «Crossmaker» (2020) kjører The Dogs skikkelig på, som på den forrykende garasjepunkrocker’n «Try Harder». Jeg blir slått overende av intensiteten på plata. Smerte, sorg, og aggressivitet blir skylt over deg. The Dogs lagde i 2020 enda en ny gromplate uten at man får den overveldende følelsen av å ha hørt alt før. En god produksjon med dynamikk gjør at detaljene kommer til sin fulle rett, samtidig som helheten, stemningen og nerven i The Dogs sitt uttrykk er bevart.

The Dogs: Mannevond sutring og høyenergisk garasjerock, The Dogs – Monumental Times (Ferske spor uke 11/2020), Plateanmeldelse: The Dogs – «Crossmaker‎», The Dogs – The Momenth of Truth (Ferske spor uke 43/2019), The Dogs – Who’s Gonna Pay (Ferske spor uke 7/2019) The Dogs – Punk Rock Coming Through (Ferske spor uke 15/2019), The Dogs – Let’s Start A Riot (Ferske spor uke 41/2018), The Dogs – Lie to Me (Ferske spor – uke 24/2018 og Ferske spor uke 49/2017), The Dogs – Hindsight (Ferske spor uke 48/2017), Plateanmeldelse: The Dogs – Swamp Gospel Promises, Låtanbefaling: The Dogs – Are You With Him Now, Låtanbefaling: The Dogs – «Armed and Fairly Well Equipped», Min platesamling: Kristopher Schau.

PS Jeg har ikke tatt med High Octane Boys, Staxrud Allstars og Bithammer! sine bidrag her, men de er like bra som resten på «Freeze!!! Fuzz!!!!!!»»-samleren, en fet samler.

 

Fra «2021: Pønk i Norge»-samleren

Lucky Malice – Resistance

Enda en låt der opp blant toppene på Lucky Malice sin plate «Misfit» fra 2017 (omtalt her). «Resistance» er, som singelen «Magnetic» (omtalt her), fra det siste albumet «Magnetic» (2020) . Lucky Malice er et av disse banda som viser at en kort punklåt kan ha like mye substans, omså ikke mer, enn f.eks. en lang og utforskende kunstpop-komposisjon. Det er punkens natur, jamfør uttrykket tregreps punk. «Resistance» er både eksplosiv, rytmene piskes av gårde, og melodiøs poppunk-hektende. Refrenget oser av kraft. Lucky Malice har rett og slett iboende urkraft de kanaliserer ut. Mer props til Lucky Malice fra meg altså, det er fordi det er akkurat slik punk med  snert i kan høres ut. Les hva Lucky Malice selv sier om hva de vil uttrykke med låten her. Sjekk ut Lucky Malice på Bandcamp her.

Lucky Malice – Magnetic (Ferske spor uke 38/2020), 5 plater som har inspirert Lucky Malice, Lucky Malice – Album: Misfit (Musikalske sidespor – uke 41/2017), DANGER!MAN – Weapons of Mass Distraction & The Rules of Engagement (Ferske spor uke 33/2020. Halden-punkerne Lucky Malice  bidrar med koring på det siste albumet til DANGER!MANs «Weapons of Mass Distraction»)

Knuste Ruter – Velkommen 

Rått og intenst. Kjapt og røft. Energi, kraft og engasjement. Det nok av adjektiver som kan brukes om kvartetten. Vi nøyer oss med å konstantere at Knuste Ruter er noe av det heftigste du finner av norsk undergrunnsmusikk i 2020. Albumet «Festen er over» er nedtegnelser og observasjoner fra et samfunn som er i ferd med å kjøre seg selv i grøfta med markedskonsum og egoisme, og hinter til den store bakrusen når oljepenga tar slutt. Med den ene foten solid festet i den norske hardcorepunkscenen fra 1980-tallet, der vokalist Hasse Jørgensen også var aktiv med Stengte Dører, men også med plass for thrash metalens chugga chugga riff, bluesdrevet hardrock eller i det minste klassisk rock, som Jimi Hendrix, gjør Knuste Ruter sin egen slagkraftige versjon av fortpønk. Det du leste nå er utdrag fra Jan-Olav Glettes innledning til intervjuet vi har gjort med Knuste Ruter: Knuste Ruter: Dystopisk hardcorepunk. Sjekk ut Knuste Ruter på Bandcmap her.

Knuste Ruter – Ensomme menns ferd & Drømmen (Ferske spor uke 35/2020), Fant (Rakafant) – Parkert (Ferske spor uke 36/2020),

Polardegos – Polardegos

Jørgen Nordeng er med i punkbandet Polardegos. Nå handler det nye prosjektet ikke bare om Jørgen Nordeng, for han spiller på lag med andre spennende folk i det nye prosjektet. Folk fra Darkside of the Force, Biru Baby, Felony Force og Fence er med i bandet. ‘Jeg har en enorm kjærlighet for norsk punk. Jeg vokste opp med pappas Kjøtt  og Depress-plater, og fant selv hardcore da jeg så Stengte Dører på NRK i 1989′, sier Jørgen. Ja, Polardegos forsyner seg grådig av den norske musikkhistorien og serverer et destillat av norsk punk, new wave, post-punk og hardcore. Fra Vinterhagen (kult at de er inspirasjon) til Lilliedugg, fra Life… But How to Live It (se også Castro) til Flying Crap, via Svart Framtid. «Polardegos» er fra debutsingelen fra 2019, en humoristisk-satirisk låt, i likhet med f.eks. «Polio».  Jørgen Nordengs fraseringer i punk-modus kombinert med  rap-tendenser er, også på «Polardegos», både nonsjalant og  humoristisk. Polardegos kom med ny splitt-singel med Brutal Kuk på fredag, digitalt og vinyl. «Helt Nazi/10 bud» heter den, der Polardegos spilte inn «Helt Nazi» og Brutal Kuk «10 Bud, les mer om den sistnevnte her.

Polardegos – Polio (Ferske spor uke 18/2021), Polardegos – Internett (Ferske spor uke 18/2021)

The Skullingtons – Highschool of the Dead    

Resepten til The Skullington på «Highschool of the Dead» og plata «En» (2020) er fengende punkrock/pop-punk/powerpop. The Skullingtons fra Hønefoss har nok lyttet en god del på Ramones, og de teller da så klabert One, Two, Three, Four! (på norsk), i forskjellig tempo, før de sparker i gang flere av låtene. Video til låta «Highschool of the Dead»er inspirert av George A. Romeros horrorfilm «Night of the Living Dead», se videoen her. Les om Hard-Ons «What Am I Supposed to Do» & «Don’t Wanna See You Cry» i Ferske spor uke 19/2018 og Hard-Ons – forener tegneserier og musikk. Sjekk ut The Skullingtons på Bandcamp her.

The Skullingtons: Ramones Rock fra Hønefoss, The Skullingtons – Highschool of the Dead  & Mentally Challenged (Ferske spor uke 36/2020).

Det er mye fint på «2021: Pønk i Norge»-samleren. Så vi tar med noen flere låter, av band vi ikke har omtalt tidligere.

Killing Butterflies – Pønk nok

Er dette rock eller pønk? Samme kan det være. Litt «Noen å hate»- Raga Rockers-vibber i gitarriffene, kul vokal, synd vokalen er tonet ned i refrenget/refrengene, men småplukk. Ellers, frisk «ulyd».

Aktiv Dödshjelp – Voi and Destroy

I likhet med Polardegos fremfører Aktiv Dödshjelp musikk med humoristisk gloser, her susende rundt på elsparkesykkel. Sjanger? Tja, igjen, samme kan det være, «Voi and Destroy» er uansett fengende som bare det.

The Hallingtons – Jesus Freak

Fengende som bare det, er også «Jesus Freak» av The Hallingtons, de kan sin pop-punk. I likhet med The Skullingtons har de har lyttet en god del på Ramones, (her med anelse Dead Boys luskende i kulissene, kanskje, og de teller da så klabert One, Two, Three, Four! (helt til 8 på norsk). Sjekk ut The Hallingtons på Bandcamp her.

Klikk Panikk – Ingen grunn til panikk

Tydeligvis en erfaren gjeng dette, på fjesboka deres står det: «Med 20 år av og på i øvingslokalet». Klikk Panikk sin «Ingen grunn til panikk» er heftig ska-punk. Fortsetter de å hoste opp låter med samme intensitet som denne, og deres siste låt, «Aldri mer» er det mye godt i vente fra denne gjengen. 

Svartepeeng – Sitter Fast

Hard og skitten hardcore punk fra Mjøsa. Aggresjonen raser og freser underveis. Det er hamrende og drivende. Sammen med Utflod, det hardeste kuttet på «2021: Pønk i Norge»-samleren. Sjekk ut Svartepeeng på Bandcamp her.

Utflod – Naboen

Utflod hamrer også løs. Med denne låta i ørene nærmest gnister det fra hodetelefonene mine. Utflod er hardcore punkere og metalheads fusjonert. En eksplosiv fusjon. Sjekk ut Utflod på Bandcamp her.

Blödbüse – 1718

Etterslenger: Etter å ha hørt gjennom «2021: Pønk I Norge-samleren en gang til så tar jeg med Blödbüses «1718». Blödbüse er en gjeng humørspredere fra Greåker med sin rett-fram forløsende og melodiske rock-fremtoning og smittende humør. Blödbüse ga ut plate 22. januar tidligere i år som enkelt og greit har tittelen «Blödbüse», og «1718» er på den. Rent musikalsk befinner Blödbüse seg mer eller mindre  i samme leia som Gribbene, Kompass, Hoggormsafari, dog, de to sistnevnte er mer poppunk. Selv sier de at de er musikalsk vi tøffere enn CC Cowboys, ikke en ueffen referanse med tanke på låter som «Harry», «Blodsbrødre».

 

Så over til andre norske låter:

Thulsa Doom – Endless, Unless

Forrige uke hadde vi med en av verdens beste låter, ZZ Tops «La Grange», i ukas Ferske spor, en aldri så liten hyllest til ZZ Top og Dusty Hill (R.I.P.). Denne uka har vi med en av ukas beste låter i Ferske spor, Thulsa Dooms nye låt «Endless, Unless». En låt med sterke linker til ZZ Top, allerede i introen «smyger» de seg nesten inntil det bandet. I tillegg til ZZ Top har de skjelet til Lynyrd Skynyrd, en smule til The Allman Brothers Band, div. prog og til seg selv (selvsagt). Thulsa Doom har fortsatt den spente energien i utrykket deres helt fra de startet inntakt, imponerende, ikke alle band som makter det, rettere sagt, svært få band som makter det, Motorpsycho er et annet eksempel.

«Endless, Unless» er en fengslende sak, med effektive overganger, der det mer bakpå mikses delikat med de drivende partiene, det er rett og slett en fryd å lytte på hvordan det groover og spruter av kompet, f.eks. fra ca. 2:30, og de mer nedtonende partiene, vokalføringene, gitaren(e), de smekre detaljene osv. osv. Låten varer hele ni minutter og 54 sekunder, og er ikke et millisekund for langt. Som Fast Winston Doom sier på deres facebook: «Hopefully not only old dudes but also some young ones will get a sting of appreciation that enjoying boogie is endlessly fun when not interrupted at the four minute mark». Så får vi se om også de unge vil sette pris på det, det tror jeg de helt sikkert de vil gjøre. Dette er første smakebit fra albumet «Ambition Freedom» som kommer 12. november 2021. 

Plateanmeldelse: Thulsa Doom – «A Keen Eye for the Obvious», Øya 2014: Schlägerparade fra Thulsa Doom, Thulsa Doom og Dipsomaniacs gjenforenes!, Musikkfest Oslo 2013 konserthøydepunkt: El Doom & The Born Electric, Min platesamling: Jacob Krogvold

Flop Machine – Berlin

Da jeg skrøt av Flop Machine sin «Jukebox» i Ferske spor juni år så skrøt jeg samtidig av presseskrivet deres, og selv om skrivet for «Berlin», deres tredje singel,  ikke er like prangende, så fanger det låta perfekt: «FLOP MACHINE setter igjen trommemaskinen på fullt volum og blåser baklengs inn i fremtiden med sin kompromissløse, audiovisuelle agenda». Deilig at noen der ute lager presseskriv som treffer blink. Det viktigste er dog: Lytt på låta og denne videoen må du bare se, en av de bedre jeg har sett på en stund. Sjekk ut Flop Machine på Bandcamp her.

Flop Machine – Jukebox (Ferske spor uke 25/2021), Flop Machine – Shamans, Charlatans and Shrinks(Ferske spor uke 33/2020)

Misty Coast – Sugar Pill

Misty Coast er ute med en video til låta «Sugar Pill» fra årets album «When I Fall From the Sky». Her er et lite utdrag fra album-anmeldelsen: Fem år etter at Misty Coast dukket opp fra intet i Bergen med den nydelige popperlen «Funny World» (les anmeldelse), de to kvalitets-platene «Melodaze» (2019, (les anmeldelse) og selvtitulerte «Misty Coast» (2017) – som jeg ga karakter 5+, intet mindre, og som de ble nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen indie  – fremstår de fortsatt ydmyk og like oppriktig entusiastiske på tredjealbumet «When I Fall From the Sky», som er sluppet av Fysisk Format. Vi har fulgt duoen Linn Frøkedal og Richard Myklebust helt fra starten, som dere ser over, de to har begeistret oss fra deres aller første musikkstrofe. Uttrykket til Misty Coast er iallfall til dels sammenlignbar med den plata, det er groove i låtene, med flytende, følsomme partier, låtene er ganske enkel gode, både de mer melodibasert og de mer malende og drømmende skisseaktige (med skisseaktige mener jeg ikke at det låter uferdig). Låttittelen «Sugar Pill», en låt som duver av av gårde på lette englevinger, er kanskje et nikk til Slowdives «Sugar for the Pill» fra det selvtitulerte herlige comebackalbumet i 2017. Se video her. Sjekk ut Misty Coast på Bandcamp her.

Misty Coast: Melodiøse mareritt, Plateanmeldelse: Misty Coast – «When I Fall From the Sky»,
Misty Coast – When I Fall From the Sky (Ferske spor uke 18/2021), Misty Coast – Ghost Town (Ferske spor uke 16/2021), Misty Coast – Transparent (Ferske spor uke 6/2021), Misty Coast – Do You Still Remember Me? (Ferske spor uke 49/2020), Bredt og godt utvalg av online-konserter (Brakkeindie: Misty Coast), Misty Coast – In A Million Years (Ferske spor uke 40/2020), Plateanmeldelse: Misty Coast – «Melodaze», Misty Coast – Don´t Let Me Fall (Ferske spor uke 21/2019), Misty Coast – Galaxy (Ferske spor uke 6/2019), Misty Coast – Backseat Warriors (Ferske spor uke 2/2019), Misty Coast – Eleven Months & Little Sister (Ferske spor uke 47/2018), Misty Coast – Eleven Months (Ferske spor uke 40/2018), Misty Coast – Heavy Head on a Body (Musikalske sidespor – uke 5/2017), Plateanmeldelse: Misty Coast – «Misty Coast», Singelanmeldelse: Misty Coast – «Funny World»,

Marte Wulff – Gå Mæ Vill & Ringer

FNs ferske klimarapport viser at vi er nødt til å handle radikalt annerledes for å unngå en omfattende katastrofe på vegne av menneskeheten. På veien mot målet kan en god fortelling hjelpe oss og inspirere til handling. Hva tenker den folkekjære forfatteren Gert Nygårdshaug nå? I flere tiår har han engasjert seg i klimaspørsmålet, og med «Mengele Zoo», tidligere kåret til tidenes beste norske bok, brakte han temaet på banen for hundretusener av lesere. Fremdeles skriver Nygårdshaug om miljøkriser. I høst er han aktuell med «Den grønne øya», en roman om hav og håp. Hvorfor brenner dette engasjementet så sterkt i ham? Og hvordan kjennes det nå, når avisforsidene fylles med klimakatastrofer og -rapporter? Musiker og klimaaktivist Marte Wulff har selv blitt vekket til handling av bøker fra blant andre Gert Nygårdshaug og Jonathan Franzen. Nylig møtte hun ham til samtale på scenen i Deichman Bjørvika, en samtale jeg anbefaler å få med deg, se den her: https://www.facebook.com/deichman.bjorvika/videos/981188629397594/

Marte Wullf er altså en musiker med sterkt engasjement for klima og vi har presentert de engasjerte låtene hennes flere ganger på Deichman musikk, som her: Kloden er trøtt (Marte Wulff – «Øya»), Musikere med et brennende klimaengasjement! (Marte Wulff – «Verden er stor»). Til denne ukas Ferske spor velger jeg to låter, den første er «Gå mæ vill» er fra hennes selvtitulerte album fra 2016, som hun vant  Spellemannprisen for i klassen viser. Låta feirer altså 5- årsjubileum. «Jeg måtte spørre meg selv hva det er som ligger til grunn for at jeg så gjerne vil fortsette med å skape musikk», sier hun selv om låta, ifølge Bergensmagasinet. Vi kjørte premiere på Marte Wulffs video til «Gå Mæ Vill» filmet live i Foredragssalen på gamle Deichmanske Hovedbibliotek, Hammersborg. Einar Stenseng og Charlotte Qvale bidrar, les mer om låta og se video her. Den andre låta som gjester spillelista er den mørk-lyse, smektende «Ringer» fra hennes siste album «Ringer i vannet», utgitt i fjor.

Göttemia – Fatshaming (You Into Shape)

Stopp pressen! Jeg holdt nesten på å glemme Göttemias nye låt/video, men den må med. Jeg rekker ikke å skrive så mye om låta, men den er like heftig som det de har gitt ut før. Dette er deres andre singel (den første er «Life of a Colossus», klikk på lenken under for å lese om den), fra deres kommende album, «Songs About Udo Dirkschneider». Albumet ble, som det forrige, spilt inn langt inne i Haldens dypeste skoger. Se Göttemias Fatshaming- video her. Sjekk ut Göttemia gnistrende fjorårsalbum «Decadence» på Bandcamp her

Göttemia – Life of a Colossus (Ferske spor uke 28/2021), Göttemia: Heftig rånerock med punkrøtter, Göttemia – Tumor Says/Kill Kill (Bo Diddley) & Untermensch (Ferske spor uke 20/2020), Plateanmeldelse: Göttemia – «Decadence», Gøttemia – Total Eclipse of the Brain (Ferske spor uke 16/2020), Bredt og godt utvalg av online-konserter.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.